Maldiskusjon:Norges sittende regjering

I neste artikkel skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Maldiskusjon:Norges sittende regjering. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, vil vi utforske alle aspekter knyttet til Maldiskusjon:Norges sittende regjering. På denne måten vil vi analysere viktigheten, utfordringene og mulige løsninger. Maldiskusjon:Norges sittende regjering er et tema som har skapt stor interesse på ulike områder, og derfor vil vi i denne artikkelen forsøke å ta det opp på en mest mulig fullstendig og objektiv måte. Videre vil vi legge spesiell vekt på dens relevans for samfunnet generelt, og fremheve dens innflytelse på ulike aspekter av vårt daglige liv. Bli med oss ​​på denne turen til Maldiskusjon:Norges sittende regjering og oppdag alt dette temaet har å tilby!

Som det er nevnt et par andre steder - det er bare to av regjeringens medlemmer som er ministre, nemlig stats- og utenriksministeren. De andre er statsråder.--ZorroIII 21. okt 2005 kl.18:05 (UTC)

Det har skjedd en endring i ordbruken der. Se på departementenes offisielle sider, f.eks. her og her, så ser du at andre enn stats- og utenriksministeren omtales som ministre der. Cnyborg 21. okt 2005 kl.20:48 (UTC)
Skal vi være korrekt eller folkelig? Fra http://odin.dep.no/filarkiv/187086/Om_Statsrad.pdf
1.7 Titler
Tradisjonelt er en av statsrådene blitt utnevnt som utenriksminister.
De øvrige utnevnes formelt til statsråder, men kalles i dagligtale
også ministrer. Ofte benyttes en tilføyelse av hvilket hovedansvarsområde
den enkelte er satt til å ivareta i regjeringen, for eksempel
justisminister, finansminister, barne- og familieminister m.m.
--ZorroIII 21. okt 2005 kl.22:17 (UTC)
Jeg er ikke helt med på den motsetningen du setter opp mellom korrekt og folkelig i dette spørsmålet. Dels brukes minister i den offisielle presentasjonen, og dels står det også i sitatet du gjengir at de i dagligtale kalles ministre, og formene finansminister, justisminister etc. er gjengitt. Da er det å strekke det vel langt at det da ikke er korrekt. Jeg stiller også spørsmålstegn ved betegnelsen folkelig, i og med at regjeringen selv bruker det på sine nettsider. Cnyborg 21. okt 2005 kl.22:51 (UTC)
Jeg synes tittelen Statsråd og sjef for Kommunal- og regionaldepartementer, med unntak av integrerings-, innvandrings-, same- og minoritetssakene var litt lang til å passe inn i malen, og valgte derfor det som statsministerens kontors pressemelding nr 178/2005 setter i parantes - kommunal- og regionalminister, selv om den tittelen er mer uformell. Nå tror jeg dessuten du skal lete lenge før du finner den formelle tittelen i bruk utenom svært formelle annledninger. Haros 22. okt 2005 kl.14:24 (UTC)

Rekkefølge

Hvorfor er rekkefølgen satt slik? At statsministeren står først indikerer at det skal være etter rang, men når man ser på rekkefølgen virker det rimelig tilfeldig (ex. utenriks etter kommunal), Tror vi bør enten finne ranglista, eller sette de alfabetisk. Mvh Røed (d · en) 12. mai 2008 kl. 06:34 (CEST)

Jeg satte opp listen i sin tid i den rekkefølgen som var gitt av pressemeldingen som kom fra statsministerens kontor. Der var det en rangrekkefølge som jeg fulgte. Når jeg ser på presentasjonen fra statsministerens kontor idag, ser det ikke ut til at rangrekkefølgen er riktig. Solhjell og Huitfeldt burde vel komme etter Pedersen vil jeg mene. Pedersen har da tross alt noen års ansiennitet. Tror statsministerens kontor har vært lite påpasselig her. Min intensjon var imidlertid at de skulle presenteres i samme rekkefølge som de plasseres i statsråd.
Grunnen til at kommunal kommer så tidlig er at det var en annen kommunalminister dengang. Idag skulle den ministerplassen flyttes. Men hvis det er for vanskelig for oss å holde oppdatert, kanskje en alfabetisk rekkefølge vil vise seg å fungere bedre. Haros 12. mai 2008 kl. 09:49 (CEST)