I dag er Makko et tema som dekker et bredt spekter av aspekter i dagens samfunn. Fra innvirkningen den har på folks liv til dens relevans i det profesjonelle feltet, har Makko vist seg å være en grunnleggende brikke i utviklingen og utviklingen av ulike felt. Gjennom ulike undersøkelser og studier har det vært mulig å bekrefte betydningen som Makko har i vårt daglige liv, samt dens rolle i å forme ulike sider av virkeligheten. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige tilnærmingene og perspektivene på Makko, og analysere dens innflytelse og relevans i samtidsverdenen.
Makko, også skrevet makó og kalt makkobomull og Jumel-bomull, er en type bomull opprinnelig fra Egypt. Den er fin, langfibret, brunaktig og ekstra sterk, og har silkeglans. Slik bomull har tradisjonelt særlig blitt brukt til strikket undertøy og strømpevarer.[1] Ordet betegner på norsk også trikotasje laget av denne typen bomull.[1]
Dyrking av bomull i Egypt i stor skala tok til på begynnelsen av 1800-tallet under dynastiet til Muhammad Ali av Egypt (1769–1849).[3] Omkring 1820 oppdaget den franske forretningsmannen Louis Alexis Jumel bomullsplanter som egnet seg spesielt godt til industriell produksjon, i en hage i Kairo som tilhørte beyen Mako.[3][4] Ullfibrene på bomullsfrøene var lange, tynne og sterkere enn vanlig bomull. Etter at Jumel-bomullen ble tilpasset til storskaladyrking, fikk bomullsproduksjonen stadig større innpass i Nedre Egypt og deltaområdet der, mens det i Øvre Egypt ble satset på hveteproduksjon for eksport.[5] Historikeren David Landes hevder at nettopp inntektene fra det statlige monopolet på bomullseksport gjorde prosjektene til Muhammad Ali mulige.[6] Bomullstypen ble på fransk oppkalt etter Jumel, på engelsk og andre språk etter Mako.
I dag blir tradisjonell makkobomull dyrket på mindre områder øst for Nildeltaet og utgjør 0,5 % av den totale bomullsproduksjonen i Egypt hvert år.[4] Imidlertid er det avlet fram en rekke, nye sorter makko, blant annet flere som dyrkes i Brasil.[7]