Makarios Ⅲ

I dagens verden er Makarios Ⅲ et tema som har fått aktualitet på ulike områder. Fra utdanning til teknologi, gjennom politikk og helse, har Makarios Ⅲ fanget oppmerksomheten til ulike aktører og har skapt en bred debatt i samfunnet. Etter hvert som tiden skrider frem, blir det tydelig at Makarios Ⅲ er et problem som ikke kan ignoreres, ettersom dets innvirkning er stadig mer påtakelig i folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi analysere ulike aspekter knyttet til Makarios Ⅲ, for å forstå dens betydning og implikasjonene den har i vår nåværende virkelighet.

Makarios Ⅲ
Makarios III
FødtΜιχαήλ Χριστοδούλου Μούσκος
13. aug. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Pano Panagia (British Cyprus)[5]
Død3. aug. 1977[2][3][4]Rediger på Wikidata (63 år)
South Nicosia
BeskjeftigelsePolitiker, geistlig, diakon Rediger på Wikidata
Embete
  • Arzobispo de Nova Justiniana y Todo Chipre (1950–1977)
  • biskop (1948–1956)
  • Kypros' president (1960–1968)
  • Kypros' president (1968–1973)
  • Kypros' president (1973–1977) Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet nasjonale og Kapodistrias-universitet i Athen (–1942) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: teologi)
Boston University (–1948) (studieretning: teologi)
Pancyprian Gymnasium
NasjonalitetKypros
GravlagtKykkos kloster
UtmerkelserNilens orden
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Den apostellike Sankt Vladimirs orden
Order of St. Vladimir the Equal-to-the-Apostles (first class)
Signatur
Makarios Ⅲ sin signatur
Makarios Ⅲ på Commons

Makarios Ⅲ (gresk: Μακάριος Γʹ, egentlig navn Μιχαήλ Χριστοδούλου Μούσκος, Mikhail Khristodoulou Mouskos, født 13. august 1913 i Pano Panagia i Britisk Kypros, død 3. august 1977 i Nikosia) var en kypriotisk erkebiskop, nasjonal leder og politiker.

Liv og virke

Bakgrunn

Michael Christodoulou Mouskos ble i 1926 som 13-åring opptatt som novise i Kykkos-klosteret. Som 20-åring ble han sendt til Det pankypriotiske gymnasium i Nikosia der han fullførte sin videregående utdannelse i 1936.

Da han ble viet til diakon i 1938 tok han navnet Makarios. Han dro så fra Kypros til Hellas og studerte i de vanskelige krigsårene teologi og rettsvitenskap i Athen, med eksamen i 1942.

Prest

I 1946 ble han ordinert til prest og fikk stipend fra Kirkenes Verdensråd til høyere teologiske studier ved University of Massachusetts i Boston i USA.[6]

Biskop

Makarios vendte hjem til Kypros da han i 1948 ble valgt til biskop av Kition. Han ble dermed også en del av den nasjonale bevegelse som kjempet for at Kypros skulle slutte seg til Hellas (enosis).[6]

Erkebiskop

I 1950 ble han erkebiskop og primas av den autokefale ortodokse kirke på Kypros, en posisjon han beholdt livet ut. Han benyttet sin stilling til å fremme Kypros' sak overfor den britiske kolonimakten og appellerte om at FN måtte ta opp Kyprosspørsmålet.[6]

I 1955 støttet han EOKAs sabotasjekampanje mot britene, under forutsetning av at aksjonene ikke var rettet mot mennesker.[6] Konflikten på Kypros ble forverret og britene forviste ham i mars 1956 til Seychellene.[7][8] Året etter ble han satt fri, men fikk ikke lov til å dra tilbake til Kypros. Makarios fortsatte derfor kampen fra Aten.

Etter at britene søkte en løsning som ville gi Tyrkia en direkte rolle i Kypros forlot Makarios målet om tilslutning til Hellas og valgte i stedet å kreve selvstendighet for Kypros. Den 19. februar 1959 ble Zürich og London-avtalen inngått mellom Storbritannia, Hellas, Tyrkia og Makarios som representant for gresk-kypriotene og Fazıl Küçük som representant for tyrkisk-kypriotene. Avtalen åpnet for utarbeidelsen av en grunnlov for et selvstendig Kypros.[9]

President

Makarios ble 13. desember 1959 valgt til president for det selvstendige Kypros, og kunne tiltre da Kypros ble selvstendig 16. august 1960. Han fikk en tyrkisk-kypriotisk visepresident. Konflikten mellom de to folkegruppene på Kypros vedvarte imidlertid og Makarios' situasjon var vanskelig, også fordi han aldri helt ga opp håpet om tilslutning til Hellas. Han vant gjenvalg til presidentembetet i 1968 og 1973.[6]

I 1974 ble han avsatt i et statskupp, som hadde forbindelse til den greske militærjuntaens forsøk på å oppnå forening mellom Hellas og Kypros og som også ledet til at Tyrkia invaderte Kypros og okkuperte den nordlige delen av øyen. Makarios kom imidlertid tilbake som president i desember 1974 og beholdt presidentembetet til han avgikk ved døden i 1977.[6]

Referanser

  1. ^ MAK, oppført som Makarios, PLWABN-ID 9810530301505606
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Makàrios, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0039358
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Makarios III., Brockhaus Online-Enzyklopädie-id makarios-iii, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Find a Grave, oppført som Makarios, Find a Grave-ID 6902909, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ afroasian.mediaplaygrounds.co.uk
  6. ^ a b c d e f C. M. Woodhouse, «Makarios III (1913–1977)», Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, revidert, elektronisk utgave, 2011.
  7. ^ «50th Anniversary of the landing of Archbishop Makarios in Seychelles» Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., Seychelles Nation , 14. mars 2006.
  8. ^ «1956: Britain deports Cyprus Archbishop», On this Day, BBC.
  9. ^ «London-Zurich Agreements of 1959», Council on Foreign Relations.

Eksterne lenker