I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Mahamadou Issoufou på det moderne samfunnet. Fra fremveksten til utviklingen de siste årene har Mahamadou Issoufou spilt en grunnleggende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom detaljert analyse vil vi undersøke hvordan Mahamadou Issoufou har påvirket måten folk forholder seg, jobber og leker på. I tillegg vil vi undersøke mulige fremtidige implikasjoner av Mahamadou Issoufou og hvordan dette kan forme samfunnet vårt ytterligere i årene som kommer.
Mahamadou Issoufou | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1. jan. 1952![]() Dandadji (Fransk Vest-Afrika) | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Utdannet ved | École Nationale Supérieure des Mines de Saint-Étienne Université Pierre-et-Marie-Curie | ||
Ektefelle | Lalla Malika Issoufou Aïssata Issoufou Mahamadou | ||
Parti | Det nigerske parti for demokrati og sosialisme | ||
Nasjonalitet | Niger | ||
Medlem av | Académie des sciences d'outre-mer | ||
Utmerkelser | Algerian National Order of Merit, Atheer rank[1] Abdulaziz-ordenen (2018)[2] | ||
Nigers president | |||
7. april 2011–2. april 2021 | |||
Forgjenger | Salou Djibo | ||
Etterfølger | Mohamed Bazoum | ||
Mahamadou Issoufou (født 1. januar 1952[3]) er en nigersk politiker for Parti nigérien pour la démocratie et le socialisme, kalt PNDS-Tarayya. Han var president i Niger fra 7. april 2011[4][5] til 2. april 2021.
Issoufou er gruveingeniør og har sin utdannelse fra Université de Niamey, Université des Sciences et Techniques du Languedoc i Montpellier, Université de Paris VI og École nationale supérieure des mines de Saint-Étienne i Frankrike. Han arbeidet med gruvespørsmål i Nigers statsforvaltning og senere i gruveselskapet Société des Mines de l'Aïr.
Fra 1993 til 1994 var Issoufou statsminister. Han vant presidentvalget i Niger i mars 2011,[6] og overtok makten etter en militærregjering som holdt makten etter å ha styrtet den forrige valgte presidenten i februar 2010. Issoufou vant presidentvalget i 2016 med mer enn 90 % av stemmene.[7] Opposisjonen boikottet valget.
Etter to valgperioder stilte Issoufou ikke til presidentvalget i 2020–2021.[8] Han ble 2. april 2021 etterfulgt av Mohamed Bazoum.
Issoufou ble tildelt Mo Ibrahim-prisen for 2020,[9] en pris som tildeles afrikanske statsledere som frivillig gir fra seg makten etter å ha styrt på en god måte.