Magnus II

I dagens artikkel skal vi analysere betydningen av Magnus II i livene våre. Magnus II er et tema som har fått aktualitet de siste årene, og flere og flere er interessert i å lære mer om det. I denne artikkelen vil vi fordype oss i ulike aspekter knyttet til Magnus II, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg skal vi undersøke hvordan Magnus II har påvirket ulike områder, som kultur, teknologi, økonomi og til og med politikk. Uten tvil har Magnus II vært en avgjørende faktor for måten vi lever og tenker på i dag. Bli med oss ​​i denne utforskningen av Magnus II og oppdag hvorfor den er så relevant for verden vi lever i.

Må ikke forveksles med sin unge navnebror, Harald Gilles yngste sønn, se Magnus Haraldsson (1135)
Magnus II
Konge av Norge
Magnus skal ha vært med faren på hærferd
Født1048
Norge
Død28. april 1069
Nidaros
Embete
FarHarald Hardråde[1]
MorTora Torbergsdatter
SøskenOlav Kyrre
Ingegjerd Haraldsdatter
Maria Haraldsdatter
BarnHåkon Magnusson Toresfostre (1068/69-1095)
NasjonalitetNorge
GravlagtNidarosdomen
Annet navnMagnus Haraldsson
Regjeringstid1066–1069

Magnus II Haraldsson (norrønt: Magnús Haraldssun), født 1048, død 1069, var konge av Norge 1066 til 1069, det meste av tiden var han samkonge med broren Olav Kyrre (Olav III Haraldsson Kyrre).

Magnus II Haraldsson var sønn av kong Harald Hardråde, og skal ifølge sagaene ha vært med på hærferd mens han ennå var barn. Det antas[2], men er langt fra sikkert, at han var den 'Magnus' som nevnes i en angelsaksisk krønike fra 1058; da han skal ha ledet en flåte fra Norge til Wales og hjulpet kongen der til å jage bort en engelsk jarl. Derimot er det rimelig sikkert at han fulgte med faren mot Danmark i 1062, en ferd som endte med seier i slaget ved Niså i Halland.

Magnus ble kronet til konge da faren i 1066 dro mot England. Dette innebar at Magnus var enekonge i Norge fra sommeren 1066 til våren 1067. Broren Olav, som hadde fulgt faren til England, vendte hjem våren 1067, og de to delte riksstyret i vennskap. Selv om de i prinsippet rådde likt over hele riket, tyder mye på at Magnus hadde ansvaret for Vest-Norge, Trøndelag, Opplandene og Nord-Norge, mens Olav rådde over Viken. Magnus ble tidligere ikke regnet med til kongerekken; delvis fordi han døde ung og bare hadde kort tid som enekonge; og delvis fordi broren, som regjerte i mer enn 25 år, var den som i realiteten rakk å prege tiden og riket etter kong Haralds død.[3]

Magnus døde 20 eller 21 år gammel av «revormsott»,[4] altså ergotisme, en forgiftning grunnet brødkorn infisert av meldrøyesopp.[5]

Magnus' sønn Håkon var i et drøyt år samkonge med fetteren Magnus Berrføtt før han – som sin far – døde ung.

Referanser

  1. ^ The Peerage
  2. ^ Halfdan Koht. «Magnus Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 1. utg. 9 bd. 1940
  3. ^ Claus Krag. «Magnus 2 Haraldsson» I: Norsk biografisk leksikon. 2. utg. 6 bd. 2003
  4. ^ Snorre, Harald Hardrådes saga: s. 547 (kapittel 101)
  5. ^ Torgrim Titlestad (red.): Fagerskinna s. 309, kapitlet «Haraldssønnene». Saga Bok, Stavanger 2005. Oversatt av Edvard Eikill. ISBN 978-82-91640-28-0
Forgjenger  Konge av Norge
(med Olav Kyrre (1067-1069))
1066–1069 		Etterfølger