I dagens verden har Mårten Eskil Winge fått uventet relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens resonans i populærkulturen eller dens betydning i det akademiske feltet, har Mårten Eskil Winge blitt et sentralt tema for debatt og refleksjon. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Mårten Eskil Winge markert et før og etter i måten vi oppfatter verden rundt oss på. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Mårten Eskil Winge, analysere dens innflytelse på forskjellige områder og dens rolle i å forme vår virkelighet.
Mårten Eskil Winge | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 21. sep. 1825[1][2]![]() Stockholm[3] | ||
Død | 22. apr. 1896[1]![]() Enköping[4] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer, tegner, historiemaler ![]() | ||
Ektefelle | Hanna Mathilda Winge[3] | ||
Far | Isaac Martin Winge | ||
Nasjonalitet | Sverige[5] | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1896–)[6][7] | ||
Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
Mårten Eskil Winge (født 21. september 1825 i Stockholm, død 22. april 1896 i Enköping) var en svensk maler og tegner, og professor ved Konstakademien i Stockholm.
Han giftet seg i 1867 med kunstnerkollegaen Hanna Mathilda Tengelin (1838–1896).
Mårten Eskil Winge tok studentexamen 1846 i Upsala og begynte i 1847 ved Konstakademien. Samtidig med studiene arbeidet han i postverket, og tegnet portretter for ekstrainntekter. Han gjorde også flere tegninger og illustrasjoner til bøker om norrøn mytologi. I 1856 ble Winge elev hos Johan Christoffer Boklund i akademiens malerklasse, året etter fikk han medalje for maleriet Karl X Gustav vid Axel Oxenstiernas dödsbädd og dro på sin første stipendiereise.
I 1864 ble Winge medlem av Konstakademien og etterhvert også professor. I 1865 etablerte han en malerklasse i sitt atelier.
I tillegg til motivene fra norrøn mytologi har Winge laget en lang rekke altertavler.