I dagens verden er Mår kraftverk et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til folk i alle aldre og interesser. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, økonomien eller populærkulturen, har Mår kraftverk blitt et konstant samtalepunkt og et analysepunkt for både akademikere, eksperter og nysgjerrige. Gjennom årene har Mår kraftverk utviklet seg og skapt dype debatter, samt viktige fremskritt som har markert milepæler i historien. I denne artikkelen vil vi forsøke å utforske de forskjellige fasettene til Mår kraftverk og analysere dens innflytelse på livene våre.
Mår kraftverk | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Sted | Tinn | ||
Vassdrag | Skiensvassdraget | ||
Magasin | Nedre Grottetjønn | ||
Byggestart | 1941[1] | ||
Prod.start | 1948[2] | ||
Eier | Statkraft Energi[3] | ||
Operatør | Statkraft Energi[3] | ||
Tekniske data | |||
Fallhøyde | 820 meter[2] | ||
Effekt | 180 megawatt[4] | ||
Årsproduksjon | 1016 GWh[4] | ||
![]() Mår kraftverk 59°53′04″N 8°40′36″Ø |
Mår kraftverk er et vannkraftverk ved Moflåt sør for Rjukan i Tinn kommune i Telemark fylke.
Kraftverket ble satt i drift i 1948 og modifisert i 1949 og 1954.
Kraftverket har 180 MW installert effekt på fem peltonturbiner og midlere årsproduksjon på 1145 GWh.
Verket henter vann fra et inntaksmagasin i nedre Grottetjørn.
Mårvatn som reguleres mellom 1121 og 1100 moh og Kalhovdfjorden som reguleres mellom 1087 og 1076 er magasiner for kraftverket. Begge magasinene er oppdemmet og dreneres normalt ikke til Måna.
I tappetunnelen mellom Mårvatnet og Kalhovdfjorden er Stegaros kraftverk bygget.
Kraftverket er eid av Statkraft.
Kraftverket har pleid å ha åpent for publikum på hverdager om sommeren[5].