I denne artikkelen skal vi utforske temaet Løytnant i dybden, analysere dets mange fasetter og dets relevans i dag. Fra dets opprinnelse til dets innvirkning på samfunnet, gjennom dets forskjellige perspektiver og tilnærminger, vil denne artikkelen ta for seg alt relatert til Løytnant. Gjennom en detaljert og streng analyse vil vi fordype oss i dette fascinerende emnet for å forstå omfanget og betydningen på forskjellige områder, fra vitenskap til kultur, og dermed tilby en omfattende og berikende visjon. Uten tvil er Løytnant et tema med stor relevans som fortjener å bli utforsket i dybden, og det er nettopp det vi foreslår å gjøre i de følgende linjene.
![]() | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Løytnant (fra fransk lieutenant, «stedfortreder», den høyeste etter sjefen, tidligere skrevet lieutenant, leutnant og løitnant på norsk) er den nest laveste graden for offiserer i det norske forsvaret[1]. Den tilsvarer den tidligere graden premierløytnant. I 1930 ble gradene premierløytnant og sekondløytnant erstattet med løytnant og fenrik.[2]
Gradene oversersjant og stabssersjant opphørte 1. juli 1975, og befalet fikk henholdsvis offisersgradene fenrik og løytnant.[3] Hærordningen av 1. januar 1977 gjorde at de eldste av de gamle stabssersjantene fikk kapteins grad.[trenger referanse]
Løytnanter fyller mange stillinger, i regulære hæravdelinger vil disse tjenestegjøre som troppssjef, NK kompani, administrasjonsoffiser, vernepliktige leger, prester, ingeniører og lignende. Løytnantsgrad symboliseres med to stjerner i hæren og en stripe og en galon i sjøforsvaret.