I denne artikkelen vil vi fordype oss i den spennende verdenen til Lysrør, utforske dens ulike fasetter og dens innflytelse på forskjellige områder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens implikasjoner på populærkulturen, har Lysrør vekket interessen til både eksperter og fans. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke dens utvikling over tid og dens relevans i dag. I tillegg vil vi oppdage perspektivene til eksperter på området, som vil gi oss en dypere innsikt i Lysrør og dens implikasjoner. Denne artikkelen søker å gi en komplett og berikende visjon av Lysrør, og inviterer leserne til å reflektere og gå dypere inn i dette fascinerende emnet.
Lysrør, tidligere også kalt lysstoffrør, er forskjellige typer gassfylte glassrør som brukes som lyskilder i lamper og annen belysning.
Ved hjelp av en tennspenning ioniseres gassen i røret slik at den blir elektrisk ledende. Spenningen reduseres deretter, og strømmen gjennom gassen eksiterer kvikksølvdampen, argon- eller neongassen. Dette skaper plasma som produserer kortbølget ultrafiolett lys. Det ultrafiolette lyset får lysstoffet (fosfater) på innsiden av glassrøret til å fluorisere, noe som produserer synlig lys.
Korte lysrør kalles kompaktlysrør.
Kompaktlysrør utstyrt med lyspæresokkel som på vanlige glødelamper har en innebygget omformer i sokkelen, og kalles ofte sparepærer. Disse kan brukes i ordinære armaturer beregnet for glødelamper, og bruker bare rundt 20% av energien for samme lysutbytte, og varer lenger.
Lysrør har en levetid på ca. 16 000-24 000 timer.[1] Det finnes lysrør på markedet som har levetid opptil 84 000 timer, disse kalles Long Life lysrør. Levetiden avhenger av brenntid, samt antall innkoblinger. Lysstyrken reduseres gjennom hele levetiden.
I Norge kan man, av miljømessige hensyn, levere inn kasserte sparepærer og lysrør gratis til butikker som selger slike varer, uten krav om nykjøp eller at produktet ble kjøpt hos denne forhandleren.