Lydmiksing
I dag er Lydmiksing et tema som har fått stor aktualitet i ulike samfunnssektorer. Dens innvirkning kan observeres i blant annet personlige, økonomiske, politiske, kulturelle og teknologiske sfærer. Lydmiksing har fanget oppmerksomheten til eksperter og forskere, så vel som enkeltpersoner som ønsker å bedre forstå dens innflytelse på hverdagen. Opp gjennom historien har Lydmiksing opplevd endringer og transformasjoner som har gitt opphav til debatter og refleksjoner rundt dens betydning og omfang. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen av Lydmiksing på dagens samfunn og analysere dens implikasjoner på forskjellige områder.
Lydmiksing benyttes til lydinnspilling, lydredigering og lydsystemer for å balansere volumene og frekvensene fra en eller flere lydkilder. Dette kan være musikkinstrumenter og vokalister i et band, orkesterseksjoner, programannonsører og journalister, publikumsstøy osv.
Noen ganger gjøres lydmiksing live av en lydtekniker, for eksempel på en rockekonsert eller andre musikkfremføringer hvor PA-system benyttes. En typisk konsert benytter to miksere, en plassert blant publikum for å mikse lyden som går gjennom hovedhøyttalerne, og en annen plassert på siden av scenen for miksing av monitorhøyttalere plassert rett foran utøverne så de kan høre hverandre.
Et annet eksempel på livemiksing er når en DJ mikser to LP-er sammen. Breakbeats lages ved å mikse sammen identiske "breaks". Ofte blir slutten av en forhåndsinnspilt sang mikset sammen med starten på en annen slik at overgangen blir sømløs, hvilket gjøres gjennom beat-matching eller beat-miksing, og gjerne også pitchkontroll.
I andre tilfeller gjøres lydmiksing i studio som en del av en flersporsinnspilling. Dette for å kunne produsere digitale eller analoge lydinnspillinger som en del av et album, en film eller et tv-program. Se: remix.
En lydmikser, eller miksepult, har mange rotérbare knotter (potensiometere) og volumslidere (hvilke også er potensiometere) som brukes for å forandre volumet, volumet på effekter som romklang og lignende, og (tonekontrollering) av de ulike frekvensene tilhørende lydsignalene. På de fleste miksere er alle kontrollere som gjelder for en enkelt lydkanal samlet i en vertikal kolonne. Større og mer komplekse miksere, sånn som de som benyttes i film og tv, kan ha hundrevis av kanaler. Idag har mange miksere, uavhengig av kostnad, automatiseringsfunksjoner som gjør at bevegelsene til kontrollerne utføres automatisk, ikke ulikt et pianola.
Lydmiksing på datamaskin blir også mer og mer populært. Flere og flere uavhengige artister benytter deres egne datamaskiner for digital innspilling og miksing. Lydredigering er ofte også foretatt på datamaskin..
En annen trend er å benytte 5.1, hvilket er "surround"-lyd. Dette krever seks lydkanaler: venstre, senter, høyre, venstre bak, høyre bak, og en egen kanal for lave frekvenser (subwoofer). På det kommersielle marked er det bare DVD som har en standard for surroundlyd. Etterspørselen etter 5.1 innen lyd- og musikkproduksjon var en gang lite, men har i det siste økt dramatisk samtidig med introduksjonen av 7.1- og 9.1-surround.