Luthers lille katekisme

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Luthers lille katekisme og utforske alle dens fasetter, fra dens innvirkning på samfunnet til dens anvendelser i hverdagen. Luthers lille katekisme har alltid vekket folks interesse og nysgjerrighet, siden dens innflytelse har vært betydelig over tid. På denne måten vil vi oppdage alle dimensjonene til Luthers lille katekisme og analysere dens relevans i ulike sammenhenger. Uten tvil er dette emnet av største betydning og fortjener vår oppmerksomhet, så vi vil legge ut på en oppdagelsesreise for å bedre forstå Luthers lille katekisme og dens rolle i dagens verden.

Luthers lille katekisme ble skrevet av Martin Luther og publisert i 1529, beregnet på undervisning av barn i luthersk-protestantisk kristendom. Den behandler de ti bud, den apostoliske trosbekjennelse, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Luthers lille katekisme er et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.

Det tredje bud: Du skal holde hviledagen hellig.
Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke forakter eller forsømmer Guds ord, men holder det hellig og gjerne hører og lærer det.

Eksempel på katekismens stil

Martin Luther var den første som brukte ordet «katekisme» som en boktittel, der det tidligere ble brukt om grunnleggende kristendomsundervisning for barn.[1]

Tekstene er utformet som en didaktisk dialog hvor læreren stiller spørsmål, og eleven skal kjenne de riktige svarene. Alle elementene i katekismen, slik som budene og leddene i Fader vår, følges av det faste spørsmålet: «Hva vil det si?»

Den faste innledningen til forklaringen av budene er: «Vi skal frykte og elske Gud så vi…».[2]

Luther hadde lenge oppfordret sine venner til å skrive en katekisme for barn slik de bøhmiske brødre hadde. Men det ble ikke gjort før han selv tok på seg oppgaven under arbeidet med sin store katekisme. I starten ble den trykket som plakater opphengt på veggene i kirker og skoler. Enkelte tyske utgaver av Luthers lille katekisme inkluderte Luthers bok om brudevielse (1529) og bok om dåp (1526) som tillegg. I en tysk utgave fra 1551 er det tatt med ennå et tillegg: Kristne spørsmål med sine svar – laget av dr. Martin Luther for dem som akter å gå til nattverd.

Fjerde bud er punktet der Luthers katekisme skiller seg sterkest fra Bibelens intensjoner. Luther trekker inn øvrigheten, og fortolker budet som om det hjemler underordning under alle som Gud - ifølge Luther - har satt over leseren. Videre tolkes det som om barn og unge plikter å underordne seg sine foreldre, mens den hebraiske grunnteksten er rettet til et helt annet publikum, til voksne familiefedre om å sørge for gamle slektninger. Budet handler ikke om underordning, men om eldreomsorg.[3]

Ved innførelsen av reformasjonen i Danmark-Norge fikk prestene plikt til å holde seg med enkelte bøker. Det var Bibelen, Luthers kirkepostille, Melanchthons apologi for Den augsburgske bekjennelse, Melanchthons dogmatikk Loci Communes, Luthers lille katekisme, Kirkeordinansen og De saksiske visitasjonsartiklene av 1528. Erik Pontoppidans bok Sandhed til gudfrygtighed fra 1737 er en forklaring til Luthers lille katekisme.

Referanser

  1. ^ Flottorp, Haakon: «katekisme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. august 2023 fra
  2. ^ Svar som forklarer de ti bud, Kirken.no
  3. ^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 224)

Litteratur

Eksterne lenker