Lullubi

I den følgende artikkelen vil vi utforske i detalj Lullubi, et relevant emne som har fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten. Gjennom årene har Lullubi vært gjenstand for debatt, studier og analyser, og generert endeløs forskning og motstridende meninger. Dens betydning og innvirkning på det moderne samfunnet gjør det til et tema som er verdig å utforske og reflektere over. Gjennom denne artikkelen vil vi forsøke å forstå hva Lullubi er, hva dens implikasjoner er og hvordan den kan påvirke ulike aspekter av hverdagen vår.

Detalj fra Naram-Sin-stelen, til minne om hans seier over Lullubum (Musée du Louvre).

Lullubi eller Lulubi (akkadisk: 𒇻𒇻𒉈: Lu-lu-bi, akkadisk: 𒇻𒇻𒉈𒆠: Lu-lu-biki, «Lulubienes land»), også kjent som Lullu,[1][2][3][4] var en gruppe stammer i bronsealderen som eksisterte og forsvant i løpet av det 3. årtusen f.Kr., fra en region kjent som Lulubum, nå Sharazor-sletten i Zagrosfjellene i dagens irakiske Suleimania.

Lullubi var en nabo og noen ganger alliert med det hurritternes bystat Simurrum og kom i konflikt med det semittiskspråklige akkadiske riket og Assyria.[5] Forskeren Douglas Frayne (1990) har identifisert byen deres Lulubuna eller Luluban med regionens moderne by Halabja i den irakiske regionen Kurdistan. Språket til Lullubi har hittil blitt vurdert som et uklassifisert språk[6] ettersom det er ikke bekreftet i skriftlig dokumentasjon. Betegnende nok ser imidlertid begrepet Lullubi ut til å være av hurrittisk opprinnelse snarere enn semittisk eller den som ennå ikke har kommet til regionen indoeuropeisk, og navnene på dens kjente herskere har hurrittisk eller mer sjelden semittisk innflytelse, uten spor av indoeuropeisk innflytelse som iransk eller indoarisk.[7]

Lullubum sies å ha vært et av landområdene som Sargon av Akkad hevdet herredømme over, sammen med naboprovinsen Gutium i sør. Sargons barnebarn Naram-Sin beseiret Lullubi og deres konge Satuni, og lot skrive om det på sin berømte seiersstele. Etter at det akkadiske rike falt for guteerne, gjorde lullubi opprør mot den guteiske kongen Erridupizir.

Referanser

  1. ^ Eidem, Jesper; Læssøe, Jørgen (1992): The Shemshāra Archives 2: The Administrative Texts. Kongelige Danske Videnskabernes Selskab. ISBN 978-87-7304-227-4; s. 22, 51–54.
  2. ^ Speiser, Ephraim Avigdor (2017): Mesopotamian Origins: The Basic Population of the Near East. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-1-5128-1881-9; s. 90.
  3. ^ Campbell, Lyle (2017): Language Isolates. Routledge. ISBN 978-1-317-61091-5; s. 37.
  4. ^ Potts, Daniel T. (2014): Nomadism in Iran: From Antiquity to the Modern Era. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-933079-9; s. 36.
  5. ^ Hamblin, William J. (2006): Warfare in the Ancient Near East to 1600 BC. Routledge. ISBN 9781134520626; s. 115–116.
  6. ^ Rubio, Gonzalo (2007): The Languages of the Ancient Near East (in A Companion to the Ancient Near East, 2. utg., via Academia.edu.
  7. ^ Eidem, Jesper (1992): The Shemshara Archives 2 The Administrative Texts (PDF), UniPI

Eksterne lenker