Lujo Tončić-Sorinj
I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Lujo Tončić-Sorinj. Enten du er interessert i å lære mer om hans liv og arbeid, oppdage hans innvirkning på dagens samfunn, eller bare forstå hans relevans i historien, er denne artikkelen for deg. I løpet av de neste linjene vil vi undersøke alt du trenger å vite om Lujo Tončić-Sorinj grundig, og tilby interessante data, dybdeanalyse og innovative perspektiver. Forbered deg på å legge ut på en kunnskaps- og oppdagelsesreise mens vi avdekker mysteriene og underverkene knyttet til Lujo Tončić-Sorinj. Ikke gå glipp av det!
| Lujo Tončić-Sorinj | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. apr. 1915[1][2][3] Wien | ||
| Død | 20. mai 2005[2][3][4] (90 år) Salzburg | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Österreichische Volkspartei | ||
| Nasjonalitet | Kroatia[5] Østerrike Nazi-Tyskland Cisleithania | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Lujo Tončić-Sorinj (født 12. april 1915 i Wien, død 20. mai 2005 i Salzburg) var en østerriksk diplomat og konservativ politiker (ÖVP). I perioden 1966 til 1968 var han østerriksk utenriksminister, og fra 1969 til 1974 generalsekretær av Europarådet.
Liv og virke
Bakgrunn
Han tilhørte en østerriksk-ungarsk familie av kroatisk opprinnelse, og som i 1911 blitt adelsslekt i dobbeltmonarkiet, og bestefaren hadde vært guvernør i Dalmatia mens faren var konsul i Jidda i Saudi-Arabia. Tončić-Sorinj studerte jus, filosofi og slavistikkhistorie ved universitetene i Wien og Zagreb, og under andre verdenskrig arbeidet han som språklærer i en luftetterretningsenhet i tysk Luftwaffe (Nachrichtentruppe von Wehrmacht und Waffen-SS).
Politiker
I 1945 ble han formann for den politiske avdelingen ved det østerrikske institutt for økonomi og politikk i Salzburg, og sluttet seg til det konservative partiet. Senere ble han medlem av den østerrikske UNESCO-kommisjonen, og den østerrikske delegasjonen til det rådgivende konventet for Europarådet. Fra 1949 til 1966 var han medlem av det østerrikske parlamentet, Nasjonalrådet, for ÖVP.
Mellom 1966 og 1968 var han Østerrikes utenriksminister i Josef Klaus' regjering. Byggende på Gruber–De Gasperi Agreement fra 1946, spilte minister Tončić-Sorinj ev viktig rolle i forhandlingene med italia om Sør-Tyrols autonomi. En ny austoitaliensk avtale kom i stand under hans etterføjger Kurt Waldheim. Det var også Tončić-Sorinj som initierte implementeringen av De forente nasjoners kontor i Wien (United Nations Office at Vienna -UNOV), med Vienna International Centre bygd fra 1973 og remover som et av de fire mest sentrale FN-administrasjoner.
Han var generalsekretær for Europarådet mellom 1969 og 1974.
I 1992 valgte han å søke kroatisk statsborgerskap på grunn av sine røtter i Dalmatia. Hans ønske og antagelse var å dermed ha dobbeltstatsborgerskap. Det dette viste seg ikke å kunne gjennomføres unnder de dagjeldende lover, ble han senere østerriksk statsborger igjen.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
- ^ a b Munzinger Personen, oppført som Lujo Toncic-Sorinj, Munzinger IBA 00000008855, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b Salzburgwiki, oppført som Lujo Toncic-Sorinj, Salzburgwiki ID 58948
- ^ oppført som Lujo Toncic-Sorinj, www.geschichtewiki.wien.gv.at, besøkt 9. oktober 2017
- ^ www.derstandard.at
Eksterne lenker
Jacques Camille Paris (1945–53) · Léon Marchal (1953–56) · Lodovico Benvenuti (1957–64) · Peter Smithers (1964–69) · Lujo Tončić-Sorinj (1969–74) · Georg Kahn-Ackermann (1974–79) · Franz Karasek (1979–84) · Marcelino Oreja Aguirre (1984–89) · Cathérine Lalumière (1989–94) · Daniel Tarschys (1994–99) · Walter Schwimmer (1999–2004) · Terry Davis (2004–09) · Thorbjørn Jagland (2009–19) · Marija Pejčinović Burić (2019–) |  | |