I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Luigi Comencini. Fra dens opprinnelse til dens innflytelse i dag, vil vi utforske alle fasetter av Luigi Comencini og dens innvirkning på ulike felt. Vi vil analysere utviklingen over tid, så vel som de forskjellige perspektivene som finnes på Luigi Comencini. I tillegg vil vi undersøke dens relevans i dagens samfunn og dens fremtidige projeksjon. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller om det er første gang du hører om Luigi Comencini, denne artikkelen vil gi deg et komplett og detaljert innblikk i dette spennende emnet.
Luigi Comencini | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 8. juni 1916[1][2][3][4]![]() Salò | ||
Død | 6. apr. 2007[1][3][5][4]![]() Roma[6] | ||
Beskjeftigelse | Filmregissør, manusforfatter, regissør ![]() | ||
Utdannet ved | Politecnico di Milano | ||
Barn | Paola Comencini Cristina Comencini Francesca Comencini | ||
Nasjonalitet | Italia (1946–2007) Kongedømmet Italia (1916–1946) | ||
Gravlagt | Cimitero Flaminio | ||
Utmerkelser | Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Gulløven for livsverk (1987) David di Donatello for beste regi | ||
Aktive år | 1937– | ||
IMDb | IMDb | ||
Luigi Comencini (1916–2007) var en italiensk filmregissør. Etter arkitekturstudier i Milano og arbeid som filmkritiker regidebuterte Comencini i 1946 med en dokumentarfilm om barn i Milano. Han ble ansatt av filmselskapet Lux i Roma, hvor han lagde flere kommersielle komediefilmer og melodrama.
Hans første store suksess var Brød, kjærlighet og fantasi fra 1953. Andre kjente verk er Veien hjem (1960), Hvite løgner (1967) og Lo scopone scientifico (1972), samt TV-seriene Le avventure di Pinocchio (1972) og Historien (1986).[7]
Han har fire døtre som alle jobber i filmbransjen. Paola Comencini har gjort kostymene till samtlige av farens filmer fra 1980 av, Eleonora Comencini er produsent og Cristina Comencini og Francesca Comencini er begge regissører.[7]