Lucius Cæsar

I denne artikkelen skal vi utforske alle fasetter av Lucius Cæsar, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Lucius Cæsar er et emne som har fanget oppmerksomheten og interessen til mange mennesker gjennom årene, og dets relevans er fortsatt tydelig på forskjellige områder. Gjennom de neste linjene vil vi nøye undersøke de viktigste aspektene ved Lucius Cæsar, dens utvikling over tid og dens tilstedeværelse i dagens samfunn. I tillegg vil vi analysere dens innflytelse på ulike felt, og tilby en fullstendig og detaljert visjon av Lucius Cæsar som vil tillate leseren å bedre forstå dens betydning og betydning i den moderne verden.

Lucius Cæsar
FødtLucius Vipsanius Agrippa
29. jan. 17 f.Kr.Rediger på Wikidata
Romerriket
Død20. aug. 2Rediger på Wikidata (19 år)
Marseille
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell Rediger på Wikidata
Embete
Partner(e)Aemilia Lepida[1]
FarMarcus Vipsanius Agrippa[2]
Augustus (familierelasjon: adoptivfar)
MorJulia den eldre[3][2]
Søsken
9 oppføringer
Vipsania Agrippina (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Vipsania Attica (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Vipsania Marcella Major (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Vipsania Marcella Minor (familierelasjon: eldre halvsøster på farssiden)
Agrippina den eldre
Julia the Younger
Marcus Postumus
Gaius Cæsar
Tiberillus (familierelasjon: yngre halvbror på morssiden)
NasjonalitetRomerriket
GravlagtAugustus' mausoleum
Lucius Cæsar på Commons

Lucius Julius Cæsar (født 17 f.Kr., død 20. august 2 e.Kr.), mest vanlig kjent som Lucius Cæsar, var den andre sønnen til Marcus Vipsanius Agrippa og Julia den eldre. Han ble født en gang mellom 14. juni og 15. juli 17 f.Kr. under navnet Lucius Vipsanius Agrippa, men da han ble adoptert av sin bestefar på morssiden, Augustus, formelt ikke keiser, men likevel enehersker av Romerriket, ble hans navn endret til Lucius Julius Cæsar. Han ble adoptert, sammen med sin eldre bror Gaius Cæsar, det samme året som han ble født i.

Liv og virke

Levning av statue av Lucius, Korint, Hellas.

Bakgrunn

Lucius kunne ha benyttet cognomen Vipsanianus i henhold til vanlig praksis for adopsjon i antikkens Roma, eller navnet Agrippa, slik som hans yngste bror Agrippa Postumus (etternavnet ettersom han ble født etter at faren var død) etter tria nomina Lucius Julius Cæsar, men det er ingen skriftlige eller materielle bevis for at tredjenavnet Vipsanianus noen gang ble benyttet etter adopsjonen. Sammen med broren Gaius ble han oppfostret og utdannet av sine besteforeldre, Augustus og Livia, med store forventninger som rikets unge arvinger.

Da han sammen med Gaius var Augustus’ utpekte arvinger var de lovt en politisk og militær karriere som ville gjøre klargjøre deres framtid som rikets øverste ledere når de ble gamle nok. Lucius, tre år yngre enn Gaius, ble gitt de samme æresbevisningene som broren etter at den nødvendige tid hadde gått. Templer og statuer ble reist til deres ære, som i tilfellet med Maison Carrée (fransk: «det kvadratiske hus») i Nîmes i sørlige Frankrike i tiden rundt 4 til 7 e.Kr.[4][5]

Død

Det skulle ikke skje. Lucius død brått fra en sykdom i Massalia i Gallia den 21. eller 22. februar 2 e.Kr.[6] mens han var på en reise for møte hæravdelingene i Spania.[7] Hans kenotaf (minnemonument) er lokalisert i Massalia. For Augustus ble ulykken enda større da hans bror Gaius døde kun 18 måneder senere[8] den 21. februar 4 e.Kr.[9] Hans yngste bror, Agrippa Postumus, ble følgelig adoptert av Augustus, sammen med Tiberius, en sønn av Livia fra et tidligere ekteskap, den 27. juni 4. e.Kr.

Det har blitt antydet skittent spill var involvert med hans død, og at Augustus’ hustru Livia kan ha vært involvert i å få ham drept. Hennes antatt motiv skal vært å gjøre det mulig at hennes egen sønn Tiberius ble forfremmet som arving av Augustus.[10]

I populærkulturen

I TV-serien Jeg, Claudius fra 1976 er Lucius en mindre figur som ble framstilt av Simon MacCorkindale.

Referanser

  1. ^ www.strachan.dk
  2. ^ a b Julia the Elder
  3. ^ Octavii
  4. ^ Dateringen er basert på ikke nedtegnet reise til provinsen av Augustus i 16 f.Kr., jf. Anderson, Jr., James C. (mars 2001): «Anachronism in the Roman Architecture of Gaul: The Date of the Maison Carrée at Nîmes» i: The Journal of the Society of Architectural Historians, 60.1, s. 68-79.
  5. ^ «Maison Carrée, offisielt nettsted». Arkivert fra originalen 7. januar 2017. Besøkt 20. januar 2017. 
  6. ^ Corpus Inscriptionum Latinarum (CIL) 10 6638; Dessau 139 (= CIL 11 1420)
  7. ^ Dio Cassius, 55.10a.9; Suetonius: Vita Augusti, 65.1; Tacitus: Annals 1.3
  8. ^ Suetonius: Vita Augusti, 65.1
  9. ^ Dessau 140 (= CIL 11 1421)
  10. ^ Tacitus: Annals 1.3; Dio Cassius 55.10a.10

Eksterne lenker