I dagens verden er Louis-Hippolyte Lebas et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til akademikere, fagfolk og allmennheten. Siden oppstarten har Louis-Hippolyte Lebas spilt en avgjørende rolle i samfunnet, skapt debatter, kontroverser og betydelige endringer på ulike områder. Gjennom historien har Louis-Hippolyte Lebas utviklet seg og tilpasset seg transformasjonene i den moderne verden, og påvirket måten folk samhandler, tenker og handler på. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Louis-Hippolyte Lebas, analysere dens innvirkning i dag og reflektere over dens betydning i fremtiden.
Louis-Hippolyte Lebas | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 31. mars 1782[1][2][3][4]![]() Paris[5] | ||
Død | 12. juni 1867[1][2][3][4]![]() Paris[6] | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, kunsthistoriker ![]() | ||
Utdannet ved | Collège Sainte-Barbe French Academy in Rome | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Medlem av | Académie des beaux-arts (1825–) | ||
Utmerkelser | Prix de Rome (1806) | ||
Louis-Hippolyte Lebas (født 31. mars 1782 i Paris, død 12. juni 1867 i Paris) var en fransk arkitekt.
Lebas studerte blant annet for Charles Percier. Lebas fremste verk er kirken Notre-Dame-de-Lorette i Paris, oppført 1823-26. Kirken er av basilikatypr med en klassisk portico med kolonner av korintisk type. Han tegnet også fengselet La Petite Roquette i Paris, som senere er blitt revet.
Blant Lebas elever var Charles Garnier og Henri Labrouste, men også svenskene Axel Fredrik Nyström og Fredrik Wilhelm Scholander.[7]
En gate i Paris 9. arrondissement er oppkalt etter Lebas.