Loslue
I denne artikkelen skal vi fordype oss i Loslue, et tema som har vakt stor interesse og debatt de siste årene. Loslue er et tema av stor relevans og betydning for samfunnet vårt, siden det har implikasjoner i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske i detalj de mange fasettene og dimensjonene til Loslue, fra dens opprinnelse og utvikling til dens konsekvenser og ettervirkninger på forskjellige områder. Likeledes vil vi analysere ulike perspektiver og tilnærminger på Loslue, med mål om å tilby en helhetlig og berikende visjon som lar leseren forstå dette temaet grundig.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Loslue er en varm lue i skinn som har øreklaffer og opprettet lueskygge og er fôret med pels eller liknende. Luetypen har vært vanlig som arbeidslue for loser og fiskere i Norge. Sideklaffene kan felles opp eller ned og festes under haka som ekstra vern mot kulde, uvær og vind.
_at_Akershus_fortress,_Oslo,_Norway._Winter_uniforms._2017-11-30_h.jpg)
Pelsluer med øreklaffer er brukt som varme vinterluer i ulike varianter og under mange navn, for eksempel som loslue i Forsvaret og usjanka i det russiske militæret.
Loslue har siden 1970-tallet fått kallenavnet «oluf-lue» etter Arthur Arntzens komiske revyfigur «Oluf» som alltid var iført svart loslue med øreklaffene stående ut.
-
Carl Sundt-Hansens «Sovende jeger» (1889 ) viser tradisjonell norsk drakt med klaffelue i skinn. -
Brun lærlue med øreklaffer og pelsforing fra Hellas omkring 1920 -
Jødiske barnehjemsbarn fra Centraal Israëlitisch Wees- en Doorgangshuis i Leiden i Nederland med toppluer og øreklaffluer 1938 -
Mønstret klaffelue og kuldemaske fra tysk ekspedisjon til Tibet 1938–39 -
-
Ung kvinne i Stockholm 2010
