Loftstue

I dag er temaet Loftstue av stor relevans i samfunnet. Med utviklingen av teknologi og stadige endringer i verden, har Loftstue blitt et interessepunkt for mange mennesker. Enten Loftstue er et kulturelt fenomen, en vitenskapelig oppdagelse eller en historisk figur, er hans innvirkning på livene våre ubestridelig. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter av Loftstue og dens innflytelse på forskjellige områder, og gi en bred og berikende visjon om dette emnet som fortsetter å fange oppmerksomheten til publikum over hele verden.

Se også: Loft (bygning)
Peer Gynt loftet på Maihaugen

En loftstue er en norsk bygningstype med to etasjer og ildsted med skorstein. De opprinnelige loftstuene var vanligvis ikke store bygninger og hadde ofte tre rom i første etasje. En stue som ble brukt til oppholds- og arbeidsrom, et kjøkken og en inngang (sval) med en trapp opp til andre etasje. Oppe i andre etasje var det en sval, et gangrom eller loft. Det var vanlig vis to rom i tillegg. Rommeme i andre etasje ble brukt til oppbevaring og eventuelt som gjesterom. Opprinnelig var de ikke brukt som daglig beboelsesrom.

Loftstua er en bygningstype som går tilbake til middelalderen. Skriftlige kilder forteller at denne hustypen var kjent i Gudbrandsdalen på 1400-tallet.[1] Melbyloftet, oppført i år 1616, og Peer Gynt loftet på Maihaugen kalles begge loftstuer, med peis og vindu i loftsetasjen.

På Venjer i Eidsvoll ble en gårdsbygning rundt 1690 og på Lille Finstad i 1718 omtalt som loftstue trolig fordi de hadde vinduer og ildsted i andre etasje.[2] Norsk folkemuseum har en bygning fra Halvorgard i Hol opprinnelig oppført 1750 og denne kalles loftstue.[3] Loftstuer i Østerdalen var toetasjers bolighus med oppvarming.[4]

Prestegården i Lyngdal skal rundt 1600 ha blitt ombygget fra røykstue til loftstue, som den første i Lyngdal.[5]

Ifølge Peter Anker kan en loftstue også ha brukt som betegnelse på loft med innredet oppholdsrom i andre etasje, og trolig med ilsted.[6][7][8]

Røykstue – loftstue er en kombinasjon av to bygningstyper. Disse tilhører en sunnmørsk byggetradisjon.[9] Vanligvis var røykstuen eldst og senere har loftstuen (med jernovn i begge etasjer) kommet som påbygg blant annet fra midten eller slutten av 1800-tallet. Fra Tresfjord er det kjent tilfelle av at røykstue-delen og loftstue-delen har vært oppført samtidig. Denne byggeformen er også kjent fra Romsdal (begge sider av Romsdalsfjorden).[10][11] På Kleive i Romsdal ble de første loftstuene bygget rundt 1820 og røykstuer var i bruk til slutten av 1800-tallet.[12] I Todalen på Nordmøre skal skikken med loftstue ha kommet rundt 1800.[13] Ifølge Hans Strøm ble loftstuer vanlig på Nordøyane på 1700-tallet og Eilert Sundt skrev 100 år senere at det ikke lenger fantes røykstuer på øyene (i indre fjordstrøk var røykstuen fortsatt vanlig på Sundts tid). I Stranda og i Vanylven ble fra midten av 1800-tallet vanlig med loftstuer og i mange tilfeller røykstuer som ble utvidet med et tilbygg som loftstue.[14]

Referanser

  1. ^ Kjell Marius Mathisen: Melbyloftet på Maihaugen. DigitaltMuseum
  2. ^ Stigum, Hilmar (1897-1976) (1963). Hus og gårdsanlegg i Eidsvoll. Oslo. s. 11. 
  3. ^ Fører gjennom friluftsmuseet. Oslo. 1970. s. 25. 
  4. ^ Spangen, Amund (1993). Bygge og bo i Nord-Østerdalen. Oslo: Bonytt. ISBN 8253070390321 Sjekk |isbn=-verdien: invalid prefix (hjelp). 
  5. ^ Sundt, Eilert (1976). Verker i utvalg. : Gyldendal. ISBN 8205068518. 
  6. ^ Anker, Peter (1998). Folkekunst i Norge: kunsthåndverk og byggeskikk i det gamle bondesamfunnet. : Cappelen. s. 74. ISBN 8202170001. 
  7. ^ Anker, Peter (1975). Folkekunst i Norge. : J. W. Cappelens forlag. ISBN 8202032547. 
  8. ^ Valen-Sendstad, Fartein (1956). Gudbrandsdalen i middelalderen: garden og samfunnet. Hamar: s. 111. 
  9. ^ Ifølge: Sylthe, Christ Allan. 2005. Men denne artikkelen omhandler kun byggeskikk i Romsdal .
  10. ^ Kjølås, Gerhard (1954). Gard og grend. Stranda: Kommunen. s. 53. 
  11. ^ Byggeskikk i Romsdal. Molde: Romsdalsmuseet. 1999. 
  12. ^ Stokke, Løve (1997). Hus og husbygging i Romsdalen: ord og uttrykk, byggjeskikk og handverkstradisjon. Molde: Romsdalsmuseet. ISBN 8290251610. 
  13. ^ Christensen, Arne Lie (1984). Gard og plass i en bygd på Nordmøre: kulturminner fra nyere tid i Todalsvassdraget. Øvre Ervik: Alvheim og Eide. ISBN 8290359225. 
  14. ^ Rabben, Bjarne (1978). Sunnmøre innafrå: drag frå folkelivet 1860-1940. Oslo: Det Norske Samlaget. ISBN 8252108571. 

Litteratur

Autoritetsdata