Llívia

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Llívia fra ulike perspektiver og med sikte på å gi et helhetlig syn på dets betydning, innvirkning og relevans i dag. Gjennom en detaljert og grundig analyse vil vi undersøke de ulike aspektene knyttet til Llívia, og adressere både opprinnelsen og utviklingen over tid. Likeledes skal vi fordype oss i de praktiske og teoretiske implikasjonene som Llívia har i ulike sammenhenger, samt dens innflytelse på samfunnet og dagliglivet. Med en kritisk og reflektert tilnærming søker denne artikkelen å tilby et berikende og dyptgående blikk på Llívia, og gi kunnskap og perspektiver som inviterer til refleksjon og debatt.

Llívia

Våpen

LandSpanias flagg Spania
Ligger vedSegre
HovedstadLlivia
Postnummer17527
Areal12,9 kvadratkilometer[1]
Befolkning1 560[2] (2024)
Bef.tetthet120,93 innb./kvadratkilometer
Antall husholdninger72
Høyde o.h.1 224 meter
Nettsidewww.llivia.org
Kart
Llívia
42°27′50″N 1°58′45″Ø
Llívia på Commons
Llívia innen provinsen Girona
Llívia, Catalonia

Llívia er en spansk eksklave som ligger som en utenlandsk enklave i Frankrike. Området ligger øst i Pyreneene like nord for den spansk-franske grensen. Det tilhører den spanske provinsen Girona i regionen Catalonia, men ligger geografisk innenfor det franske departementet Pyrénées-Orientales.

Stadens våpenskjold
Grensen mellom Frankrike og Spania ved Llívia.

Det lille bysamfunnet ligger 153 km nord for provinshovedstaden Girona i en beskyttet dal mellom to øst-vestgående åsrygger. Innbyggerne lever av jordbruk og turisme med stigende vekt på turisme, og den statsrettslige særstillingen som spansk eksklave/fransk enklave er i dag uten reell betydning etter inngåelsen av Schengenavtalen.

Områdets spesielle status skyldes en bestemmelse i Pyreneene-traktaten fra 1659 etter Den fransk-spanske krigen (1635–1659), som fastslo at Spania skulle avstå 33 landsbyer i dette området til Frankrike. Man hadde oversett at Llivia hadde fått bystatus av keiser Karl V av det tysk-romerske rike, slik falt den derfor ikke inn under traktatens ordlyd og forble under spansk styre.

Byen Llivia har et areal på 12,84 km², og den hadde i 2005 om lag 1 252 innbyggere. Språket er katalansk, men innbyggerne snakker også både fransk og spansk (kastiljansk). I sommertiden kommer det vesentlig flere mennesker til området, for mange folk i og rundt Barcelona har ferieboliger her oppe i den tørre, kjølige luften. Dessuten er byen et populært startsted for turister som bruker den som base for vandreturer i Pyreneene.

Historie

Internasjonal grensestein mellom Spania og Frankrike ved Llívia.

Llívia var stedet for en iberisk oppidum som styrte regionen og ble kalt for Julia Libica av romerne. Den var den gamle hovedstaden Cerdanya i antikken før den ble erstattet av Hix (kommunen Bourg-Madame i Frankrike) i middelalderen. Under tiden til vestgoterne var dens citadell, castrum Libiæ, holdt av den opprørske Paulus av Narbonne mot kong Wamba i 672.

I 1659 bestemte Pyreneerfreden å avgi comarques Roussillon, Conflent, Capcir, Vallespir, og nordlige Cerdanya («Cerdagne») til den franske kronen. Llívia ble ikke en del av det franske kongedømmet da avtalen innebar at kun landsbyer ville bli avgitt til Frankrike, og Llívia var betraktet som en by og ikke en landsby grunnet dens status som den gamle hovedstaden til Cerdanya.[3]

I 1939 da den spanske borgerkrigen var over, var det snakk om at Llívia kunne fungere som det eneste gjenværende friområdet til den beseirede republikanske regjeringen, men disse planene ble aldri satt ut i livet.[4]

Referanser

  1. ^ http://www.idescat.cat/pub/?id=aec&n=925&t=2016.
  2. ^ Instituto Nacional de Estadística (13. desember 2024) (på en), Municipal Register of Spain of 2024, Wikidata Q131440461 
  3. ^ Capdevila i Subirana, Joan (2009): Historia del deslinde de la frontera Hispano-Francesa. Del tratado de los Pirineos (1659) a los tratados de Bayona (1856–1868), red. Ministerio de Fomento, Centro Nacional de Información Geográfica, Madrid, s. 146–149. ISBN 978-84-416-1480-2 (på spansk)
  4. ^ Robinson, G. W. S. (1959): «Exclaves»[død lenke]. Annals of the Association of American Geographers 49 (3), 283–295 doi:10.1111/j.1467-8306.1959.tb01614.x

Eksterne lenker