Livsuverdige liv

I dagens verden har Livsuverdige liv blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på økonomien, vekker Livsuverdige liv en rekke diskusjoner og debatter på forskjellige områder. Gitt dens betydning, er det avgjørende å nøye analysere nøkkelaspektene knyttet til Livsuverdige liv, fra dens opprinnelse og utvikling til dens innvirkning på dagliglivet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Livsuverdige liv og dens relevans i den nåværende konteksten.

Tysk plakat fra 1938 som tar til orde for å fjerne individer gjennom ufrivillig eutanasi. «60.000 Riksmark (RM). Dette er hva denne personen som lider av arvelige defekter koster samfunnet under sin levetid. Kamerater, blant folket: Det er også dine penger. Les Neues Volk (en publikasjon fra NSDAP)»

Livsuverdige liv (tysk: Lebensunwertes Leben) var en betegnelse i det tredje rike som ble brukt om segmenter av befolkningen som ifølge Naziregimet ikke hadde retten til liv. Slike individer var gjenstand for ufrivillig eutanasi som ble gjennomført av staten, vanligvis gjennom tvang eller såkalt «informert samtykke». Begrepet innbefattet folk med alvorlige medisinske problemer og de som ble betraktet som grovt mindreverdige i henhold til Nazi-Tysklands rasepolitikk. Det dannet en viktig komponent i den nasjonalsosialistiske ideologien og førte til slutt til holocaust.[1] Det kan ligne på, men er mer restriktivt enn konseptet om "Untermensch", ettersom de sistnevnte kunne være betraktet verdige til å leve. (slavere ble eksempelvis betraktet som brukbare for slavearbeid).

Referanser

  1. ^ http://phdn.org/archives/holocaust-history.org/lifton/LiftonT021.shtml The Nazi Doctors: Medical Killing and the Psychology of Genocide] by Dr. Robert Jay Lifton (holocaust-history.org)