For tiden er Livadija et tema med stor relevans og interesse innenfor ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig, akademisk eller sosialt plan, har Livadija fanget oppmerksomhet og skapt mye debatt. Med den økende betydningen av Livadija i våre daglige liv, er det viktig å forstå dens implikasjoner, utfordringer og muligheter. I denne artikkelen vil vi utforske Livadija grundig og analysere dens innvirkning på ulike aspekter av livet vårt. Fra opprinnelsen til utviklingen i dag, har Livadija blitt et tema som ikke kan ignoreres. Bli med oss på denne reisen for å oppdage alt det er å vite om Livadija.
Livadija | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | ![]() ![]() | ||
Autonom republikk | ![]() | ||
Republikk | ![]() | ||
Postnummer | 98655, 98656 | ||
Areal | 59,52 kvadratkilometer | ||
Befolkning | 3 929[1] (1959) | ||
Bef.tetthet | 66,01 innb./kvadratkilometer | ||
Høyde o.h. | 30 meter | ||
![]() Livadija 44°28′15″N 34°08′38″Ø | |||
Livadija (ukrainsk: Лівадія, russisk: Ливадия) er en liten by på Krimhalvøya i Ukraina, 3 km vest for Jalta.
Den hadde i 2013 en befolkning på 1.634 innbyggere.
Livadija er mest kjent for Livadiapalasset der Jaltakonferansen fant sted i 1945, men er også kjent som kursted og for vindyrking.
Dette var først en liten krimtatarsk bosetning under middelalderen, også med en liten befolkning av greske fiskere. Livadija fikk sitt nåværende navn av Lambros Katsonis, en gresk revolusjonær og offiser i den keiserlige russiske hær. Han var født i Livadeia i Hellas, som da var del av Det osmanske rike. Katsonis var blitt skjenket et gods på Krim av keiserinne Katarina II av Russland, og oppkalte det etter hjemstedet.[2]
Eiendommen ble senere overdratt til den polske høyadelige Potockifamilien, og deretter, i 1861, ble den en sommerresidens for de russiske tsarer. Tsar Aleksander III av Russland døde her i 1894.
Livadiapalasset, bygd i 1910-11 (arkitekt Nikolai Krasnov), er nå museum. Det var først et sommerpalass for den russiske keiserlige familie. I 1945 var den møtestedet for Jaltakonferansen, og den amerikanske president Franklin Delano Roosevelt var innlosjert her under konferansen.