Liste over ordførere i Rendalen

Artikkel: Teknologiens innvirkning på utdanning I dag har teknologi spilt en grunnleggende rolle i utviklingen av utdanning. Liste over ordførere i Rendalen har betydelig påvirket måten elevene tilegner seg kunnskap og utvikler ferdigheter. Fra inkorporering av nettbrett og datamaskiner i klasserommet, til bruk av nettbaserte læringsplattformer, har den digitale revolusjonen forvandlet måten lærere underviser og elever lærer på. Denne artikkelen vil utforske innvirkningen som Liste over ordførere i Rendalen har hatt på utdanning, analysere dens fordeler og utfordringer, samt dens innflytelse på forberedelsen av fremtidige fagfolk.

Kommunevåpenet i Rendalen, med de to reinshodene som symboliserer de to bygdene Ytre og Øvre Rendalen

Liste over ordførere i Rendalen kommune i Innlandet begynner i 1838, etter at Rendal formannskapsdistrikt (kommune) ble opprettet ved at formannskapslovene ble innført i 1837.

I 1880 ble kommunen delt i Ytre Rendal og Øvre Rendal. Folketallet ved delingen var 1 661 i Ytre og 1 868 i Øvre Rendal. De to kommunene ble slått sammen igjen til nye Rendalen kommune 1. januar 1965. Folketallet ved sammenslåingen var 1 913 i Ytre og 1 629 i Øvre. I mellomtiden hadde noen bygder øst i begge kommunene blitt avstått til den nye Engerdal kommune. 1. januar 1911 ble Engerdal kommune opprettet ved at deler av de fire kommunene Trysil, Tolga, Ytre og Øvre Rendal ble slått sammen til en ny kommune. De to rendalskommunene avsto til sammen 692 innbyggere til Engerdal.[1]

Gjennom 1800–tallet og inn i mellomkrigstida ble de fleste ordførerne rekruttert blant relativt velstående skogeiere. I en særstilling i bygdas historie står skogeieren og tømmerhandleren Jacob Eriksen Haarset, som er skildret av Jacob Breda Bull i romanen Østerdalskongen. Også skogeieren Torleif Bjøntegaard, som var ordfører 1920–1922, nevnes som bygdehøvding. Læreren David Kvile var ordfører i Øvre Rendal i tilsammen ti år fra 1898 og representerer venstrelæreren i bygdas politiske historie. Rendalen har med to unntak vært Arbeiderparti-styrt siden 1929; for Ytre Rendals vedkommende helt tilbake til 1914. Helge Berger i Ytre og Knut Vardenær Brøten i Øvre ble arbeiderpartiordførere samtidig i 1935, og kom til å representere Nygaardsvold/Gerhardsen-epoken i Rendalen, med solide valgseiere.

To av ordførerne i Rendalen har vært stortingsrepresentanter: Peter Edvard Vorum og Kjell Borgen, begge fra Ap. Vorum satt på Stortinget 1934–1945, og var den eneste fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1936–1945 som meldte seg inn i Nasjonal Samling. Borgen satt på Stortinget 1977–1993, og var statsråd i to ulike departement 1988–1992.

Ordførere 1838–1879

På disse listene finnes 6 personer som var ordførere i bygda før eller etter 1922. Valgvinner og ordfører i 1922 var Johs. Myrberg fra det ferske Bondepartiet.
Periode Ordfører Yrke
1838–1845 Ole Johan Storm sogneprest
1845–1853 Jens Simensen Høye kirkesanger
1854–1857 Simen Jensen Høye kirkesanger
1858–1859 Jacob Eriksen Haarset skogeier, tømmerhandler, gårdbruker
1860–1861 Ola Jonsen Høye gårdbruker
1862–1869 Simen Jensen Høye kirkesanger
1870–1871 Johan Jensen Høye gårdbruker
1872–1879 Ola Jonsen Høye gårdbruker

Lista ovenfor er basert på oversikten i Jacob Breda Bulls bygdebok for Rendalen.[2] I en oversikt i avisen Hedemarkens amtstidende i 1910[3] gis det en annen liste over hvem som har møtt på amtstinget som ordfører (eller varaordfører) i Rendalen: 1838–1841 Jens Høye, 1842–1844 Ole Johan Storm, 1845 Svend Balstad (som varaordfører), 1846–1848 Nils Haarseth (siste år som varaordfører), 1849–1850 Anders Christian Anderssen, 1851 Jacob Eriksen Haarset (som varaordfører), 1852–1853 Haagen Høye, 1854–1857 Simen Høye, 1858–1859 Jacob Eriksen Haarset, 1860–1861 Svend Balstad, 1862–1863 Simen Høye, 1864 Tollef Hornseth (som varaordfører), 1865 Simen Høye, 1866 Ole Sjølie (som varaordfører), 1867 Tollef Hornseth, 1868–1869 Simen Høye, 1870–1871 Johan Høye, 1872–1873 Ola Balstad (som varaordfører), 1874–1875 Ola Høye, 1876–1879 Karl Kværness.

Ordførere 1880–1964

Ytre Rendal

Periode Ordfører Parti Yrke
1880–1882 Ola Balstad ~ skogeier, gårdbruker
1883–1891 Karl Kværness ~ gårdbruker
1891–1893 Melchior Kværnes ~ skogeier, gårdbruker
1893–1894 Simon Sjølie Venstre gårdbruker, forstmann
1895–1898[4] Sæming Hole ~ gårdbruker
1899–1904 Karl Akre Venstre gårdbruker
1905–1907 Hans Grindal ~ skogeier, gårdbruker
1908–1913 Karl Akre H/Bondep. gårdbruker
1914–1934 Peter Edvard Vorum Arb.dem./Ap lærer
1935–1941 Helge Berger Ap småbruker, snekker
1941 Peter Edvard Vorum NS-oppnevnt[5] lærer
1941–1944 Ola Hole NS-oppnevnt[5] skogeier, fløtningsformann
1945 Johannes Misterosen NS-oppnevnt[5] gårdbruker
1945–1955 Helge Berger Ap småbruker, snekker
1955–1964 Erik Husfloen Ap småbruker

Øvre Rendal

Periode Ordfører Parti Yrke
1880–1881 Erik Olsen Haugseth ~ gårdbruker
1882–1885 Erik Simensen Høye ~ gårdbruker
1886–1889 Erik Nilsen Haarset ~ gårdbruker
1890–1893 Erik Simensen Høye ~ gårdbruker
1894–1897 Ola Eriksen Undset ~ gårdbruker
1898–1904 David Kvile Venstre lærer
1905–1910 Hans Bergseth ~ gårdbruker, underoffiser
1911–1913 David Kvile Venstre lærer
1914–1919 Martin Hornseth Høyre gårdbruker
1920–1922 Torleif Bjøntegaard[6] Høyre gårdbruker, skogeier
1923–1928 Johs. Myrberg Bondepartiet gårdbruker
1929–1931 M.O. Undseth Ap gårdbruker, herredskasserer
1932–1934 Jens Løken Bondepartiet gårdbruker, skogeier
1935–1940 Knut Vardenær Brøten Ap småbruker
1941–1942 Sigurd Haga NS-oppnevnt sogneprest
1943 Lidvin Hornseth NS-oppnevnt[5] gårdbruker, skogeier
1943–1945 John Sørhuus NS-oppnevnt[5] gårdbruker
1945–1947 Knut Vardenær Brøten Ap småbruker
1948–1951 Petter Olaus Kristiansen Ap småbruker
1952–1963 Knut Vardenær Brøten Ap småbruker
1964 Asmund Sletten Ap småbruker

Ordførere fra 1965

Periode Ordfører Parti Yrke
1965–1967 Erik Husfloen Arbeiderpartiet småbruker
1968–1977 Kjell Borgen Arbeiderpartiet lærer
1978–1979 Otto Tobro Arbeiderpartiet jernbanearbeider
1980–1991 Steinar Berget Arbeiderpartiet busseier, m.m.
1992–1995 Sindre Undseth Arbeiderpartiet lærer
1995–2007 Erling Myhre Senterpartiet gårdbruker, landbruksmaskinselger
2007–2019 Norvald Illevold Arbeiderpartiet
2019– Linda Døsen Stubsveen Arbeiderpartiet

Referanser

  1. ^ Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Statistisk sentralbyrå 1999. ISBN 82-537-4684-9
  2. ^ Bull, Jacob B. (1916). Rendalen. Gyldendalske boghandel. s. 170. 
  3. ^ «Ordførere i Hedemarkens Amt fra 1838. Rendalen». Hedemarkens Amtstidende 19. august 1910. Hamar. 1910. s. 2–3. 
  4. ^ I J.B. Bulls bygdebok står det at Simon Sjølie var ordfører 1893–1897, etterfulgt av Sæming Hole. Denne opplysningen gjentas i Odd Nysveens bygdebok for Ytre Rendal. I en 70-årsomtale av Sæming Hole i avisen Østlendingen står det imidlertid at Hole var ordfører 1895–1898. «70 år». Østlendingen 21. februar 1927. Elverum. 1927. s. 2. 
  5. ^ a b c d e Lunde, Jon Vegard (1939-) (1998). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen: 1940-42. Lillehammer: Lunde pressetjeneste. s. 87 og 92. ISBN 8299096634. 
  6. ^ Bjøntegaard, T. Js. (1958). En del av mine opplevelser og erindringer. Flisa. s. 91-101. 

Kilder

Eksterne lenker