Liste over Østerrikes presidenter

I denne artikkelen skal vi utforske den spennende verdenen til Liste over Østerrikes presidenter. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag har Liste over Østerrikes presidenter skapt fortsatt interesse og har blitt et tema for diskusjon og debatt på ulike områder. Gjennom disse sidene vil vi analysere de ulike aspektene knyttet til Liste over Østerrikes presidenter, fra dens betydning i det moderne samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen. I tillegg vil vi undersøke hvordan Liste over Østerrikes presidenter har utviklet seg over tid og hvordan den fortsetter å sette trender i dag. Vær forberedt på å legge ut på en spennende reise gjennom Liste over Østerrikes presidenter og oppdag alt dette temaet har å tilby.

Østerrikes presidenter velges ved direkte valg for en periode på seks år. Presidenten er dermed den eneste representant for det føderale Østerrike, som blir valgt ved direkte valg. En president kan maksimalt sitte to sammenhengende perioder.

Hofburg (Leopoldinische Trakt), presidentens residens i Wien

Historie

Våpen
Østerriksk politikk

Presidentembedet ble innført etter første verdenskrig, da Østerrike ble republikk og den østerrikske presidenten ble derfor kalt Ersatzkaiser, erstatningskeiser.

Med forfatningen fra 1920 hadde presidenten en relativt svak stilling.[1] Under påtrykk fra autoritære krefter ble vervet tillagt større makt ved forfatningsendringen i 1929.

Presidentens stilling ble etter den andre verdenskrigen og frigjøringen fra Tyskland formelt tilbakeført til den sterke posisjon fra 1929.[1] I praksis har imidlertid presidentene i etterkrigstiden vært politisk mer tilbakeholdne og konsentrert seg om representative oppgaver.

Presidentene ble fra 1920 til 1945 valgt av Forbundsforsamlingen. Fra 1951 har de blitt valgt direkte av folket.

Liste

Republikken Tysk-Østerrike (1919) / Den første østerrikske republikk (1919–1934) / Ständestaat (1934–1938)

      Deutschnationale Partei (DNP)       Sozialdemokratische Arbeiterpartei Deutschösterreichs (SDAPDÖ) → Sozialistische Partei Österreichs (SPÖ) → Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ)       Christlichsoziale Partei (CSP)       Uavhengig       Vaterländische Front (VF)       Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)       Österreichische Volkspartei (ÖVP)       Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid Parti Valg Merknad
Staatsratsdirektorium
(Statsrådsdirektoriet)
Franz Dinghofer [a]
(1873–1956) 		30. oktober 1918–15. mars 1919 DNP Die Präsidenten der Nationalversammlung
(Nasjonalforsamlingens presidenter)
Karl Seitz
(1869–1950) 		SDAPDÖ
Johann Nepomuk Hauser
(1866–1927) 		CSP
Karl Renner
(1870–1950) 		30. oktober 1918–24. desember 1918 SDAPDÖ Staatskanzler
Julius Sylvester
(1855–1944) 		DNP Staatsnotar
Präsident der Konstituierenden Nationalversammlung
(Den konstituerende nasjonalforsamlingens president)
Karl Seitz
(1869–1950) 		15. mars 1919–9. desember 1920 SDAPDÖ
Bundespräsident
(Forbundspresident)
Michael Hainisch
(1858–1940) 		9. desember 1920–10. desember 1928 Uavhengig 1920
1924
Wilhelm Miklas
(1872–1956) 		10. desember 1928–13. mars 1938 CSP
(til 1934) 		1928
Vaterländische Front
(fra 1934) 		1931
Arthur Seyss-Inquart [b]
(1892–1946) 		13. mars 1938 NSDAP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)

Anschluss – Østerrike annektert av Nazi Tyskland (1938–1945)

      Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP)

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid Parti
Reichsstatthalter
(Riksstattholder)
Arthur Seyss-Inquart
(1892–1946) 		15. mars 1938 – 30. april 1939 NSDAP

Den andre østerrikske republikk (1945–)

      Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ)       Österreichische Volkspartei (ÖVP)       Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ)

Bilde Navn
(født–død) 		Embetstid Parti Valg Merknad
Bundespräsident
(Forbundspresident)
Karl Renner
(1870–1950) 		20. desember 1945–31. desember 1950
(døde) 		SPÖ 1945
Leopold Figl
(1902–1965) 		31. desember 1950 – 21. juni 1951 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
Theodor Körner
(1873–1957) 		21. juni 1951–4. januar 1957
(døde) 		SPÖ 1951
Julius Raab
(1891–1964) 		4. januar 1957–22. mai 1957 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
Adolf Schärf
(1890–1965) 		22. mai 1957–28. februar 1965 SPÖ 1957
1963
Josef Klaus
(1910–2001) 		28. februar 1965–9. juni 1965 ÖVP Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
Franz Jonas
(1899–1974) 		9. juni 1965–24. april 1974
(døde) 		SPÖ 1965
1971
Bruno Kreisky
(1911–1990) 		24. april 1974–8. juli 1974 SPÖ Fungerende president
Bundeskanzler
(Forbundskansler)
Rudolf Kirchschläger
(1915–2000) 		8. juli 1974–8. juli 1986 Uavhengig [c] 1974
1980
Kurt Waldheim
(1918–2007) 		8. juli 1986–8. juli 1992 Uavhengig [d] 1986
Thomas Klestil
(1932–2004) 		8. juli 1992–6. juli 2004
(døde) 		ÖVP 1992
Uavhengig [e] 1998
Andreas Khol
(1941–) 		6. juli 2004–8. juli 2004 ÖVP Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidentskap)
Khol var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
Barbara Prammer
(1954–2014) 		SPÖ
Thomas Prinzhorn
(1943–) 		FPÖ
Heinz Fischer
(1938–) 		8. juli 2004–8. juli 2016 SPÖ 2004
Uavhengig [f] 2010
Doris Bures [g]
(1962–) 		8. juli 2016–26. januar 2017 SPÖ Präsidium des Nationalrates
(Nasjonalrådets presidentskap)
Bures var formann i egenskap av å være President des Nationalrates (Nasjonalrådets president)
Karlheinz Kopf
(1957–) 		ÖVP
Norbert Hofer
(1971–) 		FPÖ
Alexander Van der Bellen
(1944–) 		26. januar 2017– Uavhengig [h] 2016

Fotnoter

Type nummerering
  1. ^ Formannsvervet roterte ukentlig.
  2. ^ Det var Arthur Seyss-Inquart i egenskap av fungerende forbundspresident som signerte Anschluss som lov.
  3. ^ Rudolf Kirschschläger ble nominert av Sozialdemokratische Partei Österreichs.
  4. ^ Kurt Waldheim ble nominert av Österreichische Volkspartei.
  5. ^ Klestil ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs, Österreichische Volkspartei og Freiheitliche Partei Österreichs.
  6. ^ Fischer ble støttet av Sozialdemokratische Partei Österreichs og Die Grünen – Die grüne Alternative.
  7. ^ Alexander van der Bellen skulle etter planen tas i ed som president 8. juli 2016. På grunn av Forfatningsdomstolens annullering av andre valgomgang overtok presidentskapet i Nasjonalrådet midlertidig presidentfullmaktene, da president Heinz Fischers periode hadde utløpt.
  8. ^ Van der Bellen ble støttet økonomisk av Die Grünen – Die grüne Alternative.

Referanser

  1. ^ a b «Bundespräsident.at: Aufgaben und Rechte». www.bundespraesident.at. Arkivert fra originalen 10. mai 2016. Besøkt 14. mai 2016. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata