I dag er Lis Jacobsen et tema som skaper stor interesse og debatt på ulike samfunnsområder. Enten på et personlig, faglig eller akademisk nivå, har Lis Jacobsen fått relevans de siste årene på grunn av dens innvirkning på livene våre. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen har Lis Jacobsen vekket interessen til både eksperter og nysgjerrige, og dens innflytelse blir stadig tydeligere i vårt daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske Lis Jacobsen og alle implikasjonene det har på vårt nåværende samfunn.
Lis Jacobsen | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 29. jan. 1882[1]![]() København[1] | ||
Død | 18. juni 1961[1]![]() Sankt Lukas Stiftelsen[1] | ||
Beskjeftigelse | Filolog, arkeolog, oversetter, runologist, historiker ![]() | ||
Utdannet ved | N. Zahles skole | ||
Ektefelle | Jacob Peter Jacobsen (1903–)[1] | ||
Far | Marcus Rubin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[2] | ||
Gravlagt | Sindbjerg Kirkegård[3] | ||
Medlem av | Medieval Academy of America (1952–) (Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America)[4] Det Danske Sprog- og Litteraturselskab | ||
Utmerkelser | Corresponding Fellow of the Medieval Academy of America (1952)[4] | ||
Elisabeth «Lis» Jacobsen (født Elisabeth Rubin 29. januar 1882 i København, død 18. juni 1961 i samme by) var en dansk filolog.
Lis Jacobsen var datter av nasjonalbankdirektør Marcus Rubin (1854–1923), og ble gift med filologen Jacob Peter Jacobsen (1869–1918). Hun tok lærereinneeksamen i 1903, og begynte deretter å studere nordisk filologi ved Københavns Universitet. Hun ble Danmarks første kvinne som tok doktorgraden i 1910. Hennes spesialområder var nordisk filologi og runologi. Hun var medlem av Det Danske Sprog- og Litteraturselskab, og fra 1915 fikk hun overdratt arbeidet med å utgi Ordbog over det danske Sprog. På grunn av sin jødiske avstamning måtte hun fra 1943 til 1945 oppholde seg i Sverige. Fra 1952 til 1953 ledet hun redaksjonen av Nudansk Ordbog.