Lion Feuchtwanger

I dagens verden er Lion Feuchtwanger et tema som har fått stor betydning og har fanget interessen til et stort antall mennesker. Enten på grunn av dens innvirkning på samfunnet, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, er Lion Feuchtwanger et tema som ikke lar noen være likegyldige. Gjennom historien har Lion Feuchtwanger spilt en avgjørende rolle i utviklingen av menneskeheten, og dens relevans er fortsatt tydelig i den moderne verden. I denne artikkelen vil vi grundig utforske alle fasetter av Lion Feuchtwanger og undersøke dens betydning i dagens samfunn.

Lion Feuchtwanger
Født7. juli 1884[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
München[5][6][7]
Død21. des. 1958[1][2][3][8]Rediger på Wikidata (74 år)
Los Angeles[5][6][7]
BeskjeftigelseSkribent,[9][10] dramatiker,[9] oversetter,[10] journalist, litteraturkritiker,[10] teaterkritiker[10]
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Humboldt-Universität zu Berlin
Wilhelmsgymnasium
EktefelleMarta Feuchtwanger[5]
SøskenLudwig Feuchtwanger[5]
Martin Feuchtwanger[5]
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
USA
Tyskland[5]
Frankrike[5]
GravlagtWoodlawn Memorial Cemetery
SpråkTysk[11]
UtmerkelserDDRs nasjonalpris
Literaturpreis der Stadt München (1957)
PseudonymJacob Arje, Sepp Trautwein, J. L. Wetcheek
SjangerSkuespill, prosa
Viktige verkJew Süss, Die Geschwister Oppermann, Die Jüdin von Toledo, Josephus-Trilogie, Goya
IMDbIMDb
Signatur
Lion Feuchtwangers signatur
Lion Feuchtwanger på Commons

Lion Feuchtwanger (født 7. juli 1884 i München i Tyskland, død 21. desember 1958 i Pacific Palisades i California) var en betydningsfull tysk forfatter.

Liv

Feuchtwanger skrev, etter sitt studium i historie og germanistikk i München og Berlin, teaterkritikker for Siegfried Jacobsohns tidsskrift Die Schaubühne. Han grunnla 1908 sitt eget kulturtidsskrift Der Spiegel, som samme år ble slått sammen med Die Schaubühne. Han flyttet til Berlin i 1927. Under en foredragsreise gjennom USA ble han i 1933 overrasket av nasjonalsosialistenes maktovertagelse, og vendte på grunn av sin jødiske avstamning ikke tilbake til hjemlandet. I februar 1933 holdt han tale på hotell Commodore i New York. Han påpekte da at det fantes rundt 450.000 jøder i Tyskland, et land med rundt 65 millioner innbyggere. Likevel utkom det daglig atten millioner eksemplarer av antisemittiske aviser, det vil si førti eksemplarer per jøde. I mars 1933, da han oppholdt seg i Sveits, gikk nazistene til angrep på huset hans i Berlin. De stjal med seg hans kones bil og et halvferdig romanmanuskript, og rev i stykker et portrett av Eleanor Roosevelt. «Jeg tror de hadde tenkt å skyte meg, men mislyktes fordi jeg ikke var der,» uttalte Feuchtwanger selv.[12]

Han bosatte seg i Syd-Frankrike, og ble i 1940 internert av det franske Vichy-regimet. Det lyktes ham imidlertid å flykte over Portugal til USA, hvor han bodde i Pacific Palisades i California frem til sin død. Feuchtwanger var en av grunnleggerne av det tyskspråklige Aurora-Verlag i New York i 1944.

Feuchtwanger skrev en rekke romaner, fortellinger, dramaer og essays.

Verker

Romaner (utdrag)

  • Der tönerne Gott, 1910
  • Jud Süß, 1925, en roman om Joseph Süß Oppenheimer ISBN 3-7466-5600-1
    • Norsk utgave: Jøden Süss, Gyldendal 1937
  • Die häßliche Herzogin Margarete Maultasch, 1922-23
    • Norsk utgave: Den heslige hertuginne, Aschehoug 1936
  • Wartesaal-Trilogie
    • Erfolg. Drei Jahre Geschichte einer Provinz, Berlin 1927-30 ISBN 3-7466-5606-0
      • Dansk utgave: Success, Henrik Koppels forlag, 1930
    • Die Geschwister Oppermann (tidligere titel: Die Geschwister Oppenheim), Amsterdam 1933 ISBN 3-7466-5607-9
      • Norsk utgave: Søsknene Oppenheim, Aschehoug 1934
    • Exil, 1937-39 ISBN 3-7466-5022-4
  • Josephus-Trilogie:
    • Der jüdische Krieg, 1931-32
      • Norsk utgave: Jerusalems undergang, Gyldendal 1932
    • Die Söhne, 1934-35
      • Norsk utgave: Jøden i Rom, Gyldendal 1935
    • Der Tag wird kommen, 1939-41
  • Der falsche Nero, 1936.
    • Norsk utgave: Den falske Nero, Aschehoug 1938
  • Die Brüder Lautensack, 1941
  • Simone, 1943
  • Die Füchse im Weinberg, 1944-46
  • Venedig (Texas), 1946, New York, Aurora-Verlag, opplag 4 000
  • Waffen für Amerika, 1948
    • Norsk utgave: Stolte skjebner, Aschehoug 1949
  • Goya oder der arge Weg der Erkenntnis, 1951
  • Narrenweisheit oder Tod und Verklärung des Jean-Jacques Rousseau, 1950-52
  • Die Jüdin von Toledo (tidligere titel: Spanische Ballade), 1952-54
    • Dansk utgave: Jødinden fra Toledo, Grafisk forlag 1956
  • Jefta und seine Tochter, 1955-57

Selvbiografiske nedtegnelser

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lion-Feuchtwanger, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001270, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 38308, besøkt 1. april 2021
  5. ^ a b c d e f g Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118532715, besøkt 4. mars 2025
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Фейхтвангер Лион, besøkt 28. september 2015
  7. ^ a b Kratkaja literaturnaja entsiklopedija
  8. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 21218
  9. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 38308, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  10. ^ a b c d (på de) Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118532715, Wikidata Q23833686, https://portal.dnb.de/ 
  11. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 122795134, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  12. ^ Nicholson Baker: Menneskerøyk (s. 39), forlaget Spartacus, Oslo 2010, ISBN 978-82-430-0538-9

Eksterne lenker