Lilly Bølviken

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Lilly Bølviken i detalj, som har vakt stor interesse i ulike samfunnssfærer. Siden fremveksten har Lilly Bølviken skapt debatt og interesse på grunn av dens innvirkning på forskjellige områder. Gjennom historien har Lilly Bølviken spilt en avgjørende rolle i utviklingen av ulike aspekter av samfunnet, og påvirker både individuelle og kollektive nivåer. I denne artikkelen vil vi fordype oss i viktigheten av Lilly Bølviken, dens innflytelse i dag, og dens mulige fremtidige implikasjoner. Gjennom en uttømmende analyse vil vi søke å gi et helhetlig syn på Lilly Bølviken, og adressere ulike vinkler og perspektiver for å forstå dens relevans i den aktuelle konteksten.

Lilly Bølviken
FødtLilly Henriksen
20. mars 1914[1]Rediger på Wikidata
Arendal[1]
Død11. sep. 2011[2]Rediger på Wikidata (97 år)
Oslo[3][4]
BeskjeftigelseDommer Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleMagne Bølviken[5]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden (1978)[6]
Lilly Bølviken på Commons

Lilly Helena Bølviken (1914–2011) var en norsk jurist, kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige høyesterettsdommer. Hun var fra 1952 den eneste kvinnelige byrettsdommeren i Oslo og en av få kvinnelige dommere i Norge, og ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1968. Hun var 1. nestleder i Norsk Kvinnesaksforening 1960–1966.

Karriere

Lilly Henriksen vokste opp i Arendal og ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1942. Hun arbeidet deretter som sekretær i Statens prisdirektorat 1942–1945 og ble i 1945 dommerfullmektig i Sør-Hedmark. Samme år ble hun gift med høyesterettsadvokat Magne Bølviken. I 1946 vendte hun tilbake til Statens prisdirektorat som kontorsjef ved distriktskontoret for Hedmark og Oppland 1946–1952. Hun ble i 1952 byrettsdommer i Oslo byrett, som tredje kvinne, og var i flere år byrettens eneste kvinnelige dommer. I kraft av dette var hun en av Norges fremste kvinnelige jurister på den tiden.

Hun var dommer i Høyesterett fra 1968 til 1984. Da hun i 1968 tok sete som høyesterettsdommer måtte man endre på måten man tiltalte Høyesterett når man åpnet forhandlingene i en sak. Tidligere ville prosessfullmektigen åpne med: «Høyst ærverdige herrer, rikets øverste dommere.» Dette ble endret til den kjønnsnøytrale tiltaleformen man har i dag: «Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere.»[7]

Lilly Bølviken var aktivt engasjert i kvinnesaken særlig i 1950- og 1960-årene; hun var i tolv år (1954–1966) medlem av landsstyret i Norsk Kvinnesaksforening og var foreningens 1. nestleder 1960–1966; foreningens leder i de seks årene hun var nestleder var senere likestillingsombud Eva Kolstad.[8][9]

Hun var formann for Ekteskapslovutvalget som i 1986 la frem forslag til nye lovregler om inngåelse og oppløsning av ekteskap i ekteskapsloven.[10] leder for tilsynsrådet for Bredtveit fengsel, medlem av kontrollkomiteen for Landsbanken og leder for Stortingets billighetserstatningsutvalg.[11][7]

Bølviken ble tildelt kommandør av St. Olavs Orden i 1978 for sitt embetsfortjeneste.[12] Hun døde i 2011.[7]

Referanser

  1. ^ a b nbl.snl.no
  2. ^ Store norske leksikon, verkets språk bokmål, Store norske leksikon-ID Lilly_Helena_Bølviken, besøkt 18. desember 2021
  3. ^ jolstad.vareminnesider.no
  4. ^ Aftenposten, utgitt 15. september 2011
  5. ^ Hvem er hvem? 1973 side 100
  6. ^ Tildelinger av ordener og medaljer
  7. ^ a b c Holmøy, Vera (17. september 2011). «Lilly Bølviken (nekrolog)». Aftenposten. 
  8. ^ «Lilly Bølviken», Norsk Kvinnesaksforening
  9. ^ Bergens Tidende. 11. mai 1954. s. 3. 
  10. ^ NOU 1986: 2 Innstilling til ny ekteskapslov del I
  11. ^ «Møt kvinnene som endret Norge», Verdens Gang, 7. mars 2016
  12. ^ «Tildelinger av ordener og medaljer - Det norske kongehus». Besøkt 17. oktober 2024.