Libanonseder
I denne artikkelen skal vi grundig utforske temaet Libanonseder og analysere dets mange fasetter og mulige implikasjoner. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi dykke ned i en dybdeanalyse av Libanonseder for å forstå dens innvirkning på forskjellige områder. Vi vil ta for oss ulike perspektiver og meninger om Libanonseder, med sikte på å tilby et helhetlig og balansert syn på dette temaet. Gjennom denne artikkelen håper vi å gi våre lesere en dypere forståelse av Libanonseder og fremme kritisk refleksjon over dens betydning i livene våre.
| Libanonseder | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Cedrus libani A.Rich. | |||
| Populærnavn | |||
| libanonseder | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Furufamilien | ||
| Slekt | Cedrus | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1  VU — Sårbar | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | fjellskoger | ||
| Utbredelse: | Libanon, Syria, Tyrkia | ||
Libanonseder (Cedrus libani) er et bartre i furufamilien (Pinaceae). Det er et ganske bredt bartre som kan bli opptil 40 meter høyt, dersom vekstvilkårene er gode. Grenene vokser i grupper og peker litt oppover, men henger gjerne litt ytterst.
Naturlig utbredelse er i fjellstrøk i Libanon, Syria og Tyrkia i en høyde på 1400–2100 moh. Her danner den skoger sammen kilikia-edelgran, gresk einer og libanoneik. I Tyrkia finnes libanonseder hovedsakelig i Taurusfjellene, men det er også to små populasjoner i Tokat-provinsen nær Svartehavet.
Noen botanikere skiller ut en underart, subp. stenocoma, i sørvestlige Anatolia. Den har en mer pyramide- eller søyleformet vekst enn nominatunderarten. Det er ulike oppfatninger på om kyprosseder skal regnes som egen art, eller som en varietet av libanonseder.
Libanonseder er vanlig plantet i Sør- og Mellom-Europa. Det blir raskt for stort for villahager og brukes mest som prydtre i parker. Libanonseder er vanlig i hageanleggene på engelske herregårder. I Norge er den sjeldent plantet, men finnes noen få steder i sør og vest.
Referanser
- ^ M. Gardner (2013). «Cedrus libani». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T46191675A46192926.en.
Litteratur
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 117. ISBN 82-10-01282-7.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 28. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Cedrus libani». The Gymnosperm Database. Besøkt 20. februar 2016.
- «Cedrus libani». Euro+Med Plantbase - the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 23. desember 2015.
- «East Mediterranean Cedrus libani Forest». Terrestial Biozones. Arkivert fra originalen 30. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016.
Eksterne lenker
- (en) Libanonseder i Encyclopedia of Life
- (en) Libanonseder i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Libanonseder hos ITIS
- (en) Libanonseder hos NCBI
- (en) Libanonseder hos The International Plant Names Index
- (en) Libanonseder hos Tropicos
- (en) Kategori:Cedrus libani – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Cedrus libani – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Cedrus libani – detaljert informasjon på Wikispecies
