Lepsøyrevet

I dagens verden har Lepsøyrevet vært gjenstand for debatt og analyse på ulike områder. Fra psykologi til politikk, Lepsøyrevet har fanget oppmerksomheten til både eksperter og innbyggere. I en kontekst der informasjon stadig strømmer gjennom sosiale nettverk og media, er det uunngåelig å være nysgjerrig på Lepsøyrevet og dens innvirkning på samfunnet vårt. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj implikasjonene av Lepsøyrevet på forskjellige områder, samt mulige implikasjoner for fremtiden. Uten tvil har Lepsøyrevet blitt et essensielt element i hverdagen og relevansen kan ikke undervurderes.

Fyret og Hestøya, mudring i juli 2012

Lepsøyrevet er en leire- og sandbanke på kysten av Sunnmøre, som ligger mellom Gamlemshaugen og Lepsøya i Ålesund, tidligere Haram kommune. Den er ca 2,2 km bred og 1,8 km lang og med en dybde på ca 3 m bortsett fra selve Lepsøyrenna som er ca 11 m dyp.

Revet har vært åsted for mange forlis og kollisjoner i dårlig sikt, og et fyrskip (landets første) ble oppankret der i 1856. Det første skipet havarerte etter ett år og ble erstattet.[1][2] Lepsøyrevet fyr ble etablert i 1879, og er landfast med Gamlemshaugen. Tidevannsstrømmen kan være sterk over revet.[3][4]

Nye sjømerker produsert i Søvika i juli 2012 klare for utsetting

Lepsøyrenna

Denne oppmudra renna i form av en undervannskanal på 1,8 km og 100 meters bredde og 11,3 m dybde vil gjøre det mulig for alle fartøyer med en maksdypgang på 11 m eller mindre å krysse revet. Fire par nye sjømerker i betong, med en sokkel på 100 kvm og en høyde på ca 24 meter og vekt på 430 tonn er bli satt ut for å markere renna. 570000 kmb morenemasse ble tatt opp i forbindelse med denne utvidelsen. Den tyske okkupasjonsmakten utdypa også renna for å kunne ta større skip på slutten av andre verdenskrig. [5]

Fordypningen i Lepsøyrevet ble i 2011 mudret ned til 11,3 meter under laveste lavvann og utvidet til 100 meter.[6] Over renna blir det oppført en bro på oppdrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Broen ble koblet sammen i september 2020 og deretter ventes 2 år med arbeid før den er klar til bruk.[7][8]

Samferdsel

Revet og leia blir trafikkert daglig av ferje mellom Haramsøya, Lepsøya og Skjelten samt hurtigbåt Ålesund - Valderøy - Store Kalvøy - Hamnsund - Nordøyane og Hurtigruten på nord og sørgående rute. Nordøyvegen vil krysse revet med en bro, den 800 meter lange Lepsøybrua, på minimum 100 m seilingsåpning og fri seilingshøyde på 41 meter.[9]

Skipsulykker

Ett russisk skip kolliderte her i oktober 1913, 3-4 av de omkomne russerne er begravet på Hildre kirkegård.[10]

Et større mudringsarbeide foregikk i 2012 for å gjøre Lepsøyrenna over revet dypere, en strekning på 1,8 kilometer ble utdypes ned til 11 meter. Samtidig ble nye, faste sjømerker med ledelys satt ut. Dette arbeidet vil være ferdig i september 2012.

Hurtigruteskipet MS Kong Harald berørte bunnen under en nippflo i påsken 2010.

Geologi

Revet en leire- og sandbanke avsatt som en undersjøisk endemorene av en isbre i nord-sørgående retning i Harøyfjorden.

Miljø

Lepsøyrevet er en viktig lokalitet for vadefugler, og Løvsøyrevet fuglefredningsområde ble opprettet her i 1988[11].

2. verdenskrig

Under Operasjon Offspring i august 1944 ble det tyske mudderapparatet Geheimrat Behrent angrepet under mudring av Lepsøyrenna.

Skipet DS «Eira» (1896) ble angrepet av britiske fly ved Lepsøyrevet den 24. oktober 1944 Operasjon Hardy, 13 mennesker ble drept.[12]

Referanser

  1. ^ Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920-1995. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar. 2000. ISBN 8279550208. 
  2. ^ Welle-Strand, Erling (1981). 2500 mil med Hurtigruten. : Nortrabooks. s. 16. ISBN 8290103069. 
  3. ^ Grytten, Harald (1993). Øyde øyar og tause tun. : Sparebanken Møre. ISBN 8299304601. 
  4. ^ Den Norske los. Stavanger: Norges sjøkartverk. 1983. 
  5. ^ Sunnmørsposten 24.07.2012 Artikkel s.16
  6. ^ Gloppen, Helge (23. august 2011). «Klar til jobb ved Lepsøy». smp.no (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 28. oktober 2020. Besøkt 25. oktober 2020. 
  7. ^ Seglsten, Per Helge (21. juni 2019). «Byggingen av stålkonstruksjonen til Lepsøybrua starter i høst». Veier24.no (på norsk). Arkivert fra originalen 27. oktober 2020. Besøkt 24. oktober 2020. 
  8. ^ Aksnes, Solveig Nyhus (25. september 2020). «Denne brua vil ha det lengste spennet i Noreg». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 24. oktober 2020. 
  9. ^ Lepsøybrua komplett, men inga feiring. Bygdebladet. Besøkt 25. oktober 2020
  10. ^ Oterhals, Leo (2009). Bragd og berging. Molde: Lagunen. s. 120. ISBN 9788290757262. 
  11. ^ (no) Lepsøyrevet i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
  12. ^ Flatmark Jan Olav Luftkrigen på Sunnmøre
Autoritetsdata