Denne artikkelen vil ta for seg temaet Lensebåt, som har blitt stadig mer aktuelt i dagens samfunn. Fra ulike perspektiver og kontekster har Lensebåt blitt et interessepunkt for ledere, forskere, akademikere og allmennheten. Opp gjennom historien har Lensebåt vært gjenstand for diskusjon og debatt, noe som har ført til samtaler og spørsmål som har ført til betydelige fremskritt på ulike områder. I denne forstand er det viktig å gå dypere inn i analysen av Lensebåt, med tanke på dens nåværende innvirkning og mulige fremtidige implikasjoner som den lar oss få et glimt av. Denne artikkelen vil derfor søke å tilby en helhetlig og oppdatert visjon av Lensebåt, med formålet å fremme større forståelse og refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dagens samfunn.
Lensebåten går også under navnene "Skørebåt", og er en båttype fra nedre Glommavassdraget.
Lensebåten er forbundet med båtbyggeren Jens Fredriksen Skår, men kan ha sine aner fra Skår sin kontakt med båtbygger Rasmus Hansen som lagde båter til lensa på Hvitsten, men kan også ha aner fra Nersetterbåten i Drammensvassdraget.
Båten er bygget med spisse stevner og brede bord, noe som ga færre bord og dermed færre omlegg og lavere vekt. Til oppstiving av båten brukte han grodde emner, det vil si krokete greiner og røtter av eik og furu.
Skår var ansatt som tømmerfløter og arbeidet i elven, han begynte å bygge robåter på Baadstangen, i Tune, i ca. 1860. Båtene ble bruk under fløtingen av tømmer i Nes, Glennetangen og Eidet lenser fram til nedleggelsen av fløtingen i Nedre Glomma i 1980 årene. Jens Fredriksen flyttet båtbyggeriet til Skår i Skiptvet, og tok etternavnet Skår, slik skikken var den gang.
En av sønnene tok over produksjonen, og båtproduksjonen fortsatte til den dukket under for plastbåtenes inntog.[1][2]
Lensebåter finner man i dag ved Fetsund Lenser.