Denne artikkelen vil ta for seg temaet Lennart Nilsson, som har fått stor aktualitet de siste årene. Siden opprinnelsen har Lennart Nilsson utløst utallige meninger og debatter som har polarisert samfunnet. Dette er grunnen til at det er av største betydning å analysere dette fenomenet i dybden og objektivt, for å forstå dets implikasjoner på ulike områder, fra det sosiale til det økonomiske. På samme måte vil virkningen av Lennart Nilsson i ulike kulturelle kontekster bli utforsket, samt mulige fremtidsperspektiver som kan oppstå fra utviklingen. Gjennom refleksjon og kritisk analyse vil vi søke å belyse de ulike fasettene ved Lennart Nilsson, for å fremme en konstruktiv og berikende debatt om dette temaet.
Lennart Nilsson | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 24. aug. 1922[1][2][3][4]![]() Strängnäs[2][3] | ||
Død | 28. jan. 2017[1][2][4][5]![]() Stockholm[2] | ||
Beskjeftigelse | Fotograf, skribent, naturviter ![]() | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Norra begravningsplatsen (2017–)[6] | ||
Utmerkelser | Hasselbladsprisen (1980)[7][8] Prins Eugen-medaljen (1974) The KTH Great Prize (1972) | ||
Lars Olof Lennart Nilsson (født 24. august 1922 i Strängnäs, død 28. januar 2017[9] i Engelbrekts distrikt i Stockholm) var en svensk fotograf, mest kjent for sin banebrytende kikkhullsfotografering innen medisinen. Hans mest kjente arbeid er filmen Sagan om livet og boken Ett barn blir till.
Da han var elleve år gammel fikk sitt første kamera av faren.[10]
Sent i tenårene og så tidlig i tjueårene fikk han anledning til å fotografere mange berømte svensker. Nilsson dokumenterte det svenske kongehuset fra 1940-tallet.[11]
Nilsson begynte sin yrkeskarriere som reportasjefotograf, blant annet for bildebladene Se og Life i årene 1965 til 1972.
Nilsson var den første som klarte å fotografere et levende foster i livmoren, men han bygde også dette fotografiske arbeidet på aborterte fostre.[12] Han fortsatte etter dette å utfordre grensene for hva som var mulig innen medisinsk fotografi. Særlig berømt er bildet der fosteret holder en tommel i munnen, som om det sugde på den.
Han ble flere ganger prisbelønt for sitt arbeid, ble æresdoktor og fikk i 2009 professortittel med begrunnelsen: «För att han synliggjort det osynliga och med vetenskaplig precision dokumenterat människans inre».[13]
I januar 2010 viste Sveriges Television Mikael Agatons dokumentarserie Resan till livets kärna som skildret Nilssons forsøk på å fotografere organellene i den menneskelige celle.
Nilsson var sønn av Nils Georg Nilsson og Karin Nilsson, født Lindén. Han var gift med Birgit Svensson (1926-1986) og med Catharina Fjellström, født Tjörnedal.[14]