Lenape

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Lenape og dets innvirkning på dagens samfunn. Fra fremveksten til den nåværende utviklingen har Lenape spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen vil vi undersøke de ulike aspektene som utgjør Lenape, samt dens innflytelse på kultur, økonomi og teknologi. Videre vil vi også ta for oss de etiske og sosiale implikasjonene knyttet til Lenape, samt mulige fremtidsperspektiver. Med en tverrfaglig tilnærming søker denne artikkelen å gi et helhetlig syn på Lenape og dens betydning i den moderne verden.

En lenapekvinne med datter i tradisjonelt antrekk (1910)

Lenape eller lenni-lenape (senere kalt delawareindianere[1] av europeere) var på 1600-tallet et løst sammensatt forbund av indianere i Nord-Amerika.[2] Deres historiske område var langs elven Delaware, det vestlige Long Island og den nedre delen av dalen til Hudsonelva. De praktiserte landbruk i liten skala for å understøtte et samfunn som hovedsakelig bestod av jegere og sankere.

De fleste lenaper ble presset ut av sitt hjemland i Delaware på 1700-tallet av de ekspanderende europeiske koloniene, forverret av tap fra stammekonflikter med andre indianere.[1] Lenapene ble svekket av innførte sykdommer fra europeerne som de ikke hadde immunforsvar mot, hovedsakelig kopper, og samtidig redusert ved voldelige konflikter mot aggressive europeere. Irokesere bekjempet tidvis også lenapene. Overlevende lenapere forflyttet seg vestover inn i det øvre delene av Ohioelven. Den amerikanske uavhengighetskrigen og den påfølgende uavhengigheten til USA presset dem ytterligere vestover. På 1860-tallet sendte USAs regjering de fleste gjenværende lenaper i det østlige USA til Indianerterritoriet (dagens Oklahoma og det omliggende områdene) under politikken å fjerne indianerne (Indian Removal Policy). På 1900-tallet bodde de fleste gjenværende lenapeindianere i den amerikanske delstaten Oklahoma med noen få samfunn i Wisconsin, Ontario (Canada) og i det tradisjonelle hjemlandet.

Lenapenes slektskap har matrilineære stammer,[trenger referanse] det vil si at barna tilhører morens stamme eller slekt. Morens eldste bror var således en mer betydelig mentor og farsfigur for guttebarna enn deres far var,[trenger referanse] som tilhørte en annen slekt. Arvelig lederskap ble videreformidlet via kvinnelinjen, og eldre kvinner kunne fjerne lederes som de mislikte.[trenger referanse] Jordbruksland ble håndtert av kvinner og tildelt i henhold til det utkomme som deres utvidede familier trengte for å dekke sine behov. Familier var matrilokal. Nygifte par bodde sammen med brudens familie og hvor hennes mor og søstre hjalp henne med hennes voksende familie.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ a b Josephy, Jr., Alvin M. (1961): The American Heritage Book of Indians, American Heritage Publishing Co., Inc. LCCN 61014871, s. 188-189.
  2. ^ Pritzker, Barry M. (2000): A Native American Encyclopedia, s. 422

Litteratur

  • Aberg, Alf (1988): The People of New Sweden: Our Colony on the Delaware River, 1638-1655. Natur och kultur, ISBN 91-27-01909-8.
  • Bierhorst, John (1995): Mythology of the Lenape: Guide and Texts. University of Arizona Press, ISBN 978-0-8165-1573-8.
  • Carman, Alan, E. (2013): Footprints in Time: A History and Ethnology of The Lenape-Delaware Indian Culture. Trafford Publishing, ISBN 978-1-4669-0742-3.
  • Donehoo, George P. (1997): A History of the Indian Villages and Place Names in Pennsylvania. Wennawoods Publishing, ISBN 978-1-889037-11-0.
  • Fur, Gunglong (2012): A Nation of Women: Gender and Colonial Encounters Among the Delaware Indians (Early American Studies). University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-2205-0.

Eksterne lenker