Leif Halse

I denne artikkelen vil vi utforske temaet Leif Halse i dybden, undersøke dets opprinnelse, evolusjon over tid og dens relevans i dag. Opp gjennom historien har Leif Halse spilt en grunnleggende rolle i ulike sider av samfunnet, fra dens innflytelse på kultur og kunst til dens innvirkning på vitenskap og teknologi. Gjennom en omfattende analyse vil vi undersøke de ulike perspektivene og diskusjonene rundt Leif Halse, og søke å belyse implikasjonene og mulige fremtidige utviklinger. På samme måte vil vi vurdere meningene til eksperter på området og ta hensyn til erfaringer og vitnesbyrd til de som har nært erfart Leif Halses innflytelse i livet sitt.

Leif Halse
Født7. juli 1896[1]Rediger på Wikidata
Halsa
Død8. feb. 1984[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Levanger
BeskjeftigelseTegneserietegner, skribent, barnebokforfatter
NasjonalitetNorge
SpråkNynorsk
Leif Halse på Commons
Leif Halse i 1978.
Foto: Ragnar H. Albertsen

Leif Torvald Halse (født 7. juli 1896 i Halsa, død 8. februar 1984 i Levanger) var en norsk lærer og forfatter som er mest kjent som tekstforfatter til tegneserien om Vangsgutane.

Han vokste opp i Todalen som lærersønn, og var i unge år aktiv både som folkemusiker på fele, og som idrettsmann på ski og i friidrett. Han fikk priser på alle tre arenaer.[2] Han gikk på Levanger lærerskole 1914-17. Deretter var han i tre år lærer i hjembygda, før han bosatte seg i Hommelvik, hvor han arbeidet som lærer og lokalhistoriker. Han var tilknyttet NRK skolekringkastinga fra 1946.[2] Som pensjonist fra 1963 flyttet han til Levanger.

Han hadde en stor produksjon av barnebøker, romaner, fortellinger og bygdebøker. Debutboka Ulv (1923) var en novellesamling om ulike former for idrett i bygdene, mens Slåtten om Sjustjerna (1925), som var den første han skrev, handler om natur, bygda og om «korleis bygdemusikken verkar inn på eit ungt og vart kunstnarsinn»[2]. Jordkaren (1924) er en tragisk historie om ufrivillig barnløshet, mens Torevatn drøfter usikkerhet i møte med bygdesnakket. I sin beste bok, Dordi (1929), forteller han om ei ung enke som finner krefter til å overvinne motgang.[2] De fleste av barnebøkene hans henter emner fra oppveksten i Todalen, og har gjerne et preg av nyttig lærdom innvevd i fortellingen.[2] I tillegg til tegneserien Vangsgutane som han skrev nesten årvisst fra 1940 til 1982[trenger bedre kilde][3], har han også skrevet om de samme guttene i barneboka Flagg over Vangen (1945).

Sammen med kollegene Emil Herje og Sverre By redigerte han antologiene Trønderkveld (1943) og I trønder-lag (1944), under psevdonymet Leif Herby.

Leif Halse mottok Kongens fortjenstmedalje i gull, Møre og Romsdal fylkes kulturpris, Malvik kommunes kulturpris, og han var æresmedlem i Noregs Mållag og i Nordmøre spelmannslag. En Leif Halse-samling finnes på Todalshytta[4], og ved Todalen skole står et monument over Vangsgutane.[5][6][7]

Han var bror til maleren og organisten Olav Halse, og svigerfar til lyrikeren Astrid Krog Halse.

Bibliografi

  • Ulv, fortellingar frå idretts-livet, (ungdomsbok) 1923
  • Jordkaren, 1924
  • Slåtten om Sjustjerna, 1925
  • Torevatn, (ungdomsbok) 1927
  • Dordi, 1929
  • Den grøne grinden, forteljing for gutter. 1933
  • Gutane i Trollheimen, (barnebok), 1936
  • Som i eventyret, (barnebok), 1938
  • Stadion (skuespill), 1941
  • Bonden på Bjørset, 1942
  • Odelsvegen, 1942
  • Todalen, bygdebok, 1943
  • Maken til unge, (barnebok), 1943
  • Lygar-Jo og andre av same to (humor), 1943
  • Hommelvik samvirkelag 1895-1945, med et innlednings-kapitel om Hommelvik i 1870-årene, 1945
  • Flagg over Vangen, (barnebok), 1945
  • På bygdabakkom, (dikt) 1947
  • Malvik bygdebok, bd 1-3, 1957-59
  • Riddaren og Roald', (barnebok), 1958
  • Jens Køldreng, (barnebok), 1960
  • Stangvik sparebank 1865-1965, 1965
  • Tægn te liv, (humor) 1966
  • Lite tå kvart, (humor) 1968
  • Markagard, (lokalhistorie) 1968
  • Sommardagar i Trollheimen, (erindringer) 1969
  • Eit plassrom kalla Trøa, 1970
  • Garden ved brua: Bruset i Todalen, 1970
  • kring gamle Tovadal : Minne frå unge år, 1971
  • Siste kvelden i Okavik, 1972
  • Spelemenn på Nordmøre, 1973
  • Raud brystduk, 1974
  • Mannbjønn, 1976
  • Skirenn og broktak : frå idrettslivet på Nordmøre i gamle dagar, 1978

Referanser

  1. ^ a b www.strindahistorielag.no
  2. ^ a b c d e Olav A. Loen. Bygda gav diktarsyn (om Leif Halse fra side 166). Rune forlag, 1970 (ebok)
  3. ^ fonna.no Vangsgutane 75 år[død lenke] av Arthur Mo
  4. ^ Fra Todalen og bygda te Vangsgutan[død lenke], av Torill Stork
  5. ^ todalen.no Halsesamlinga
  6. ^ todalen.net Halsesamlinga Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., med bilde av minnesmerket
  7. ^ Leif Torvald Halse i Store norske leksikon