Leif Bøgh

I denne artikkelen skal vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Leif Bøgh, et tema som har vekket interesse og nysgjerrighet hos utallige mennesker over tid. Leif Bøgh er et element til stede i ulike fasetter av dagliglivet, fra historie til vitenskap, gjennom kunst og kultur. På denne måten vil vi utforske de ulike aspektene som gjør Leif Bøgh til et emne som er verdig å bli tatt opp og analysert i detalj. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på dagens samfunn, vil vi fordype oss i en oppdagelses- og kunnskapsreise som vil tillate oss å bedre forstå betydningen og relevansen av Leif Bøgh i verden rundt oss.

Leif Bøgh
Født20. apr. 1871[1]Rediger på Wikidata
Bergen[1]
Dødjanuar 1945Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
FarOdin Emil Henrikssen
SøskenFinn Bøgh Henrikssen
NasjonalitetNorge

Leif Bøgh (født 20. april 1871 i Bergen, død januar 1945 i Madrid) var en norsk diplomat.

Slekt

Hans foreldre var bankdirektør Odin Emil Henrikssen (1834–1910) og Marie Bøgh (født 1838). Etternavnet Bøgh tok han i 1900. Han ble i 1903 gift med Lydia Jeanette Hansine (Lily) Heiberg (1876–1950),[2] dattera til professor Hjalmar Heiberg (1837–1897) og søster til maleren Jean Heiberg.[3] De fikk datteren Emmy i 1904.[4]

Liv

Etter examen artium 1889 og cand.jur. 1894, var han i 1895 edsvoren fullmektig ett års tid, hos sorenskriver Bøgh i Søndre Søndmøre. Derpå var han sekretær ved generalkonsulatet i Hamburg i 1896 og studietur til Paris ut 1897.[5] Fra 1898 var han i Indredepartementet, først som kopist og fra 1900 i utenriksavdelingen. Fra 1903 var han visekonsul i den franske havnebyen Le Havre, fra 1905 konstituert generalkonsul i København og fra 1906 visekonsul i Rotterdam. Fra 1909 til 1926 var han i Antwerpen, først som konstituert visekonsul, men han ble generalkonsul.[6] Fra 1926 var han chargé d'affaires ved Norges legasjon i Madrid, forfremmet til sendemann fra 1930. Der forble han til sin død i januar 1945.[7]

I 1911 fikk han St. Olavs Orden, ridder av første klasse, «for embetsfortjeneste», og var da blitt norsk generalkonsul i Antwerpen. I 1923 ble han forfremmet i St. Olavs Orden.

Referanser

  1. ^ a b Den konglige norske St. Olavs Orden
  2. ^ Konas dødsår er hentet fra gravferdsetatens registre
  3. ^ Muligens halvsøsteren.
  4. ^ Detaljer er hentet fra Den kongelige norske St. Olavs Orden utgitt av Hanche i 1934.
  5. ^ Disse detaljer er fra Slekten Heiberg
  6. ^ Leif Bøgh i Hvem er Hvem 1912 og Leif Bøgh i Hvem er Hvem 1930.
  7. ^ Det fremgår i boken Norges krig 1940–1945 at Bøgh og hans medtatte i Madrid var blant de få som ikke ble tilbakekalt i 1941: «Vår legasjon i Spania ble derimot på stedet, bestyrt av sendemann Leif Bøgh inntil han døde i januar 1945».