Leggings

I dag er Leggings et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten til eksperter og allmennheten, som søker å forstå og analysere den fra forskjellige perspektiver. Dens innvirkning dekker ulike aspekter, fra økonomi til kultur, og dens innflytelse strekker seg globalt. Med tiden har Leggings blitt et høyaktuelt fenomen som har gitt opphav til motstridende meninger og dype refleksjoner. I denne artikkelen vil vi utforske dette relevante emnet i detalj, undersøke dets implikasjoner og konsekvenser på forskjellige områder.

Høvding Ignacio fra Ute-stammen iført tradisjonell drakt kombinert med vestlige klær 1904. På beina har indianeren leggings i form av høye, løse buksebein av skinn, med dekor og frynser og festet i livet. Slike leggings ble vanligvis båret sammen med et smalt lendeklede som dekket skrittet.
Moderne vestlig kvinnedrakt med stripete leggings, det vil si ettersittende tights.

Leggings brukes på norsk, som på engelsk der ordet er lånt fra, om ulike typer beinklær.

  1. Ordet kan betegne beinhylstre som dekker beina fra ankelen og oppover. Disse kan svøpes av firkantede tøystykker eller være rørformet og sammensydde, og så lange at de kan festes til et belte eller en hoftesnor.
  2. Leggings kan også være høye, støvleskaftliknende gamasjer til sports-, frilufts- eller militærbruk. De blir vanligvis laget av bøyelig lær, gummi eller kraftig lerretsstoff og festes med remmer eller knapper.
  3. I moderne norsk er leggings dessuten betegnelse på forskjellige typer ettersittende tights.

Historikk og typer

Løse buksebein og høye gamasjer

Uniform for amerikansk motorsykkelpoliti med sko og beskyttende gamasjeliknende leggings av lær istedenfor ridestøvler med høyt skaft.

Løse buksebein og gamasjer har forekommet i ulike former og under ulike navn opp gjennom historien. Historiske leggings omfatter blant annet stutthoser og strømpeliknende brøker i europeiske drakter fra 1300- til 1500-tallet, nordamerikanske indianernes lange beinhylstre av skinn, gjerne lyst semsket hjorteskinn, høye uniformsgamasjer av lær eller seilduk og ulike typer leggvarmere.

Høye gamasjer som brukes utenpå langbuksene kalles gaiters på engelsk, i motsetning til spats, lave gamasjer som bare dekker fottøyet. Leggings brukes derimot om høye gamasjeplagg av kraftigere utførelse og gjerne forsynt med knapper eller spenner i sidene.

Tights

Opprinnelig betegnet leggings to atskilte plagg, ett til hvert bein, men i moderne engelsk brukes ordet også om tights, strømpebukser og trange sportsbukser. Slike bukseplagg blir oftest framstilt av en blanding av lycra og enten nylon eller bomull, eller av bomull og polyester, men kan også være av ull, silke og forskjellige slags kunstfibre.

Se også

Eksterne lenker