Le Marais
I dagens verden er Le Marais et tema som skaper stor interesse og debatt i samfunnet. I uminnelige tider har Le Marais vært en kilde til fascinasjon og studier for ulike disipliner og sektorer. Enten på grunn av dens implikasjoner i dagliglivet, dens innvirkning på teknologisk utvikling eller dens innflytelse på kultur og kunst, har Le Marais satt dype spor i menneskehetens historie. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Le Marais, fra dets opprinnelse til dets relevans i dagens verden, med sikte på å tilby en bred og berikende visjon om dette transcendentale emnet.
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Le Marais | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Status | Bydel | ||
 Le Marais 48°51′36″N 2°21′39″Ø | |||
Le Marais er en bydel i Paris, på høyre bredd, i 3. og 4. arrondissement. Le Marais kan grovt avgrenses som området mellom Seinen i sør, Pompidou-senteret i vest, Place de la République i nord og Bastille-plassen i øst.
I det 13. århundre satte medlemmer av tempelridderordenen opp et hus i den nordre delen av dette sumpområdet (fr. marais) nordøst for byen, nå kjent som Quartier du Temple. Fra det 15. århundre begynte aristokratiet å bygge store bolighus («hôtels») i området, som lå i passende avstand til Louvre. Utviklinga skjøt fart etter anleggelsen av Place Royale (dagens Place des Vosges). Flyttinga av hoffet til Versailles førte til at aristokratiet flytta ut, og overlot området til kjøpmenn o.a. borgerskap. Etter revolusjonen ble Le Marais mer og mer overtatt av arbeiderklassen.
Gaten Rue Pavée i Le Marais fikk brulegning i 1450 og var dermed en av de første brulagte («pavée») gatene i Paris.
Haussmanns nyordning av Paris fikk liten effekt i Le Marais; myndighetene tillot avvik fra standard gatebredde i området. Mot slutten av det 19. århundre bosatte mange jøder fra Øst-Europa seg i Le Marais, og området ble et tidlig sentrum for konfeksjonsindustrien.
Utover i det 20. århundre ble det gjort lite for å utvikle området, helt til regjeringa i 1962 erklærte Le Marais som et strøk med historisk verdi. Siden da har området opplevd en kulturell og økonomisk oppblomstring, og har samtidig beholdt sitt etniske mangfold av jøder, algirere, asiater o.a. Det er også et sentrum for homofile og lesbiske i Paris. I dag er Le Marais en av de mer særprega, interessante og levende bydelene i Paris.
Le Marais har flere interessante museer og gallerier, bl.a. Musée Carnavalet, Musée Picasso og Maison de Victor Hugo.