Lars Runsten

I dagens verden er Lars Runsten et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i det vitenskapelige feltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Lars Runsten blitt et tema av allmenn interesse. Etter hvert som samtalene rundt Lars Runsten fortsetter, er det avgjørende å forstå betydningen og implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Lars Runsten og analysere dens rolle i den moderne verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden, vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Lars Runsten og oppdage alt dette temaet har å tilby.

Lars Runsten
Født9. aug. 1931Rediger på Wikidata
Død12. okt. 2014[1]Rediger på Wikidata (83 år)
BeskjeftigelseRegissør, scenograf, komponist, manusforfatter, filmregissør Rediger på Wikidata
Utdannet vedStockholms universitet
EktefelleNenne Runsten
Solveig Faringer
FarManne Runsten
MorMärta Arbin
NasjonalitetSverige
GravlagtSkogskirkegården
UtmerkelserLitteris et Artibus (1990)

Lars Runsten (født 9. august 1931, død 12. oktober 2014) var en svensk operaregissør.[2]

Runsten studerte teater- og kunsthistorie ved Stockholms universitet på 1950-tallet. Han var samtidig regissør ved Studentteatern. I 1956 blei han tilsatt som regiassistent og i 1960 som regissør ved Kungliga Teatern i Stockholm. Fra 1964 var han førsteregissør ved Det kongelige teater i København, og i 1969 ble han operasjef ved Den Norske Opera. Denne stillinga hadde han fram til 1973, da han gikk over i ei friere stilling som kunstnerisk konsulent fram til 1976.[3]

Fra 1978 til 1994 var Runsten tilbake ved Kungliga Teatern som sjefsprodusent og førsteregissør. Han var også gjesteregissør ved ei rekke europeiske operahus.[3]

I Oslo regisserte Runsten blant annet Boris Godunov, Den flyvende hollender, Katerina Ismailova, Valkyrien, Anne Pedersdotter og Den stundesløse.[3]

Runsten virka også som scenograf[3], og han skreiv libretto til to operaer av Lars Johan Werle, Resan og Drömmen om Thérèse.[4][5] I 1993 komponerte han operaen Amorina etter Carl Jonas Love Almqvists roman med samme navn.[6]

Referanser

  1. ^ www.familjesidan.se
  2. ^ Fødsels- og dødsdato på Familjesidan.se; besøkt 18. juli 2017.
  3. ^ a b c d Oppslag om Runsten i Kari Michelsen, Hampus Huldt-Nystrøm, Robert Levin og Gunnar Rugstad: Cappelens musikkleksikon, bind 5, Oslo 1980, ISBN 8202036887.
  4. ^ Oppslag om Resan på nettstedet Libris.kb.se; besøkt 18. juli 2017.
  5. ^ Om Drömmen om Thérèse[død lenke] på nettstedet Oxford Index; besøkt 18. juli 2017
  6. ^ «Förbluffande säker orkester. "Amorina" håller musikaliskt», anmeldelse av uroppførelsen i Dagens Nyheter 22. februar 1993: besøkt 18. juli 2017.

Kilder