I dagens verden er Lars Runsten et tema som har blitt stadig mer aktuelt. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, sin betydning i det vitenskapelige feltet eller sin innflytelse på populærkulturen, har Lars Runsten blitt et tema av allmenn interesse. Etter hvert som samtalene rundt Lars Runsten fortsetter, er det avgjørende å forstå betydningen og implikasjonene. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Lars Runsten og analysere dens rolle i den moderne verden. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden, vil vi fordype oss i det fascinerende universet til Lars Runsten og oppdage alt dette temaet har å tilby.
Lars Runsten | |||
---|---|---|---|
Født | 9. aug. 1931![]() | ||
Død | 12. okt. 2014[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Regissør, scenograf, komponist, manusforfatter, filmregissør ![]() | ||
Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
Ektefelle | Nenne Runsten Solveig Faringer | ||
Far | Manne Runsten | ||
Mor | Märta Arbin | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Gravlagt | Skogskirkegården | ||
Utmerkelser | Litteris et Artibus (1990) |
Lars Runsten (født 9. august 1931, død 12. oktober 2014) var en svensk operaregissør.[2]
Runsten studerte teater- og kunsthistorie ved Stockholms universitet på 1950-tallet. Han var samtidig regissør ved Studentteatern. I 1956 blei han tilsatt som regiassistent og i 1960 som regissør ved Kungliga Teatern i Stockholm. Fra 1964 var han førsteregissør ved Det kongelige teater i København, og i 1969 ble han operasjef ved Den Norske Opera. Denne stillinga hadde han fram til 1973, da han gikk over i ei friere stilling som kunstnerisk konsulent fram til 1976.[3]
Fra 1978 til 1994 var Runsten tilbake ved Kungliga Teatern som sjefsprodusent og førsteregissør. Han var også gjesteregissør ved ei rekke europeiske operahus.[3]
I Oslo regisserte Runsten blant annet Boris Godunov, Den flyvende hollender, Katerina Ismailova, Valkyrien, Anne Pedersdotter og Den stundesløse.[3]
Runsten virka også som scenograf[3], og han skreiv libretto til to operaer av Lars Johan Werle, Resan og Drömmen om Thérèse.[4][5] I 1993 komponerte han operaen Amorina etter Carl Jonas Love Almqvists roman med samme navn.[6]