Lars Reinton
I denne artikkelen skal vi utforske og analysere i dybden Lars Reinton, en figur/emne/følelse/tema som har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mennesker i alle aldre og bakgrunner. Lars Reinton er et fenomen/trend/aspekt som har skapt stor interesse og debatt i dagens samfunn, og det er viktig å forstå dens innvirkning og relevans i dagens verden. Gjennom disse sidene vil vi undersøke ulike aspekter og perspektiver ved Lars Reinton, fra dets opprinnelse og utvikling til dets innflytelse på ulike områder av dagliglivet. Ved hjelp av eksperter og vitnesbyrd vil vi forsøke å belyse dette fascinerende/fascinerende/kontroversielle temaet, med mål om å gi en mer komplett og berikende visjon av Lars Reinton.
| Lars Reinton | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. mars 1896[1][2] | ||
| Død | 14. okt. 1987[3] (91 år) | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, universitetslærer, etnolog | ||
| Barn | Ragnhild Evang Reinton | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Lars Reinton (født 29. mars 1896 i Hol i Hallingdal, død 14. oktober 1987) var en norsk landbrukshistoriker, lokalhistoriker og skolemann.[4]
Han ble cand. philol. med historie hovefag ved Universitetet i Oslo i 1928 og ble dr. philos i 1940.[5] Han var i mange år lektor i den høyere skolen, med lange avbrudd, fra 1928 til 1955. Han ble avsatt av nazistene i 1941. Han var tilknyttet Instituttet for sammenlignende kulturforskning fra 1942 til 1955, og ble statsstipendiat i 1957. Lars Reinton var aktiv i studentpolitikken i 1920-årene da han var tilknyttet den radikale bevegelsen Mot Dag og var formann i Studentmållaget i Oslo.
Lars Reinton skrev sammen med broren Sigurd S. Reinton bygdebokverket Folk og fortid i Hol som ble utgitt i åtte bind mellom 1937 og 1982 og ble et pionerverk i norsk bygdeboklitteratur og bygdehistorie. Doktoravhandlinga om Villandane kom i 1939. Han gav ut en oversikt over norrøn litteraturhistorie i 1946: Den norrøne litteraturen. Seterbruket i Noreg ble utgitt fra 1955 til 1961, biografien Olav Sletto kom i 1966 og Viehwirtschaft und Hirtenkultur i 1969, som er et konsentrat av boka om seterbruket. Lars Reinton foreleste i landbrukshistorie ved Landbrukshøgskolen i en del år på 1960-tallet.
Reinton var medlem i Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1953, formann i Landslaget for bygde- og byhistorie fra 1945 til 1970 og redaktør i Heimen, et tidsskrift for bygde- og byhistorie.
Han var gift med Ingrid Evang Reinton, lektor og rektor ved Lambertseter videregående skole i Oslo 1961-1974. De fikk tre barn. Datteren Ragnhild Evang Reinton er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Lars Reinton var ridder av 1. klasse av St. Olavs orden (1970).[6]
Bibliografi
- Folk og fortid i Hol, 8 bind, 1938-1982 (sm.m. Sigurd S. Reinton)
- Villandane. Ein etterrøknad i norsk ættesoge, 1939
- Den norrøne litteraturen, 1946
- Sæterbruket i Noreg, 3 bind, 1955-1961
- Til seters. Norsk seterbruk og seterstell, 1969; ISBN 82-521-1273-0
Referanser
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Reinton
- ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Lars_Reinton
- ^ Bergens Tidende, urn.nb.no, utgitt 16. oktober 1987
- ^ Lars Reinton - Norsk biografisk leksikon
- ^ Lars Reinton - Store norske leksikon
- ^ Tildelinger - Lars Reinton - kongehuset.no