I dag er Lars Kaalund et tema med stor relevans og som vekker interesse hos et bredt spekter av befolkningen. Siden fremveksten har Lars Kaalund vært gjenstand for debatt og analyser på ulike områder, og generert motstridende meninger og motstridende posisjoner. Gjennom årene har Lars Kaalund utviklet seg og tatt forskjellige former, noe som har gjort studien og forståelsen enda mer kompleks. I denne artikkelen vil vi utforske ulike tilnærminger og perspektiver på Lars Kaalund, med mål om å belyse dette temaet og skape en innholdsrik debatt.
Lars Kaalund | |||
---|---|---|---|
Født | 29. mai 1964[1]![]() Frederiksberg[2] | ||
Beskjeftigelse | Sceneinstruktør, dramatiker, manusforfatter og skuespiller | ||
Utdannet ved | Den Danske Scenekunstskole (1988–1992)[2] | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | Teaterkatten (2001)[3] | ||
IMDb | IMDb |
Lars Kaalund (født 1964) er en dansk sceneinstruktør, dramatiker, manusforfatter og skuespiller. Han har en lang karriere bak seg med varierte bidrag på flere områder.
Fra 1992 til 1998 var han teaterdirektør på Mungo Park i Lillerød og fra 1998 til 2007 på Østre Gasværk Teater i København.[4] I alle sine år ved teatret tok han initiativ til eksperimentteater og oppsetting av store forestillinger, noen av dem etter egne tekster.[4]
På film har han blant annet spilt i Susanne Biers Den eneste ene fra 1999, Italiensk for begyndere (2000) og Blinkende lykter (2000). For rollen i Den eneste ene ble han nominert til Bodilprisen for beste mannlige birolle i 2000 og for Italiensk for begyndere til Robertprisen for årets mannlige birolle i 2001.[5]
For TV har han regissert TV-seriene Nikolaj og Julie og Rita. Han debuterte som regissør på en spillefilm med Tag min hånd i 2022.[6]
Kaalund mottok Teaterkatten utdelt av Foreningen Danske Teaterjournalister i 2001 for sin versjon av dramaet Othello satt opp på Østre Gasværk Teater.