Lars Dunfjeld

I dag er Lars Dunfjeld et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker rundt om i verden. Dens relevans er ikke begrenset til en enkelt sektor eller interesseområde, men dekker et bredt spekter av sammenhenger og situasjoner. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Lars Dunfjeld vist seg å være en ekstremt viktig sak som ikke går upåaktet hen. Etter hvert som vi fortsetter å utforske og bedre forstå aspekter knyttet til Lars Dunfjeld, oppstår nye muligheter og utfordringer som krever dybdeanalyse og nøye refleksjon. I denne artikkelen skal vi se nærmere på de forskjellige fasettene til Lars Dunfjeld og dens innvirkning på vår verden i dag.

Lars Dunfjeld
Født10. aug. 1916Rediger på Wikidata
Død31. mars 1980Rediger på Wikidata (63 år)
BeskjeftigelseKunsthåndverker Rediger på Wikidata
BarnMaja Dunfjeld
Leif Dunfjeld
UtmerkelserNordland fylkes kulturpris (1979)

Lars Sigvart Martinus Dunfjeld (født 10. august 1916[1] i Jengelen i Børgefjell[2], død 31. mars 1980 i Harran[3]) var en sørsamisk utøver av duedtie – tradisjonell samisk brukskunst, særlig kniver. Han mottok Nordland fylkes kulturpris i 1979[4].

Han vokste opp i en reindriftsfamilie, i en kultur som formidlet kunnskap om både samisk religion og kristen tro.[2] Han arbeidet med reindrift inntil 1954, deretter 12 år ved taubaneanlegget i tilknytning til gruvene i Skorovas.[5] Han hadde duedtie som binæring helt til han som 50-åring begynte å sløyde med horn og tre på heltid.[2] I 1969 fikk han stipend fra Norsk kulturråd for å studere ornamentikk og symbolspråk i samisk brukskunst.[5] Et av hans utgangspunkt for forståelse av samisk brukskunst var at ornamentikken ikke bare er dekor, men også formidler et budskap.[2][6] Han sa til Adresseavisen i 1979: «eldre samer kunne sitte lenge, lenge og betrakte hverandres kniver, som om de var lange skriv. Gjennom ornamentikken – symbolspråket som prydet slirene – lærte de mer om hverandre enn gjennom en lang samtale.»[2]

Han var medlem av tilsynskomiteen for Gaske-Nøørjen Saemienskovle i Hattfjelldal[4][7], og i den forberedende plankomiteen for Sijti Jarnge[6][8].

En utstilling med samisk kunst som ble arrangert på Ringve museum i oktober 1981 hadde en særskilt minneutstilling etter Lars Dunfjeld.[9] Sommeren 2016 var det en 100-årsjubileumsutstilling av hans arbeider på Saemien Sijte.[10] Han hadde fire barn; blant dem kunsthistorikeren og duedtiekonsulenten Maja Dunfjeld og juristen Leif Dunfjeld.

Referanser

  1. ^ DIS Gravminner i Norge
  2. ^ a b c d e Maja Dunfjeld. Tjaalehtjimmie, form og innhold i sørsamisk ornamentikk. Utgitt av Saemien Sijte, 2006. ISBN 82-993781-6-8. Side 26-27
  3. ^ Dødsannonse i Trønder-Avisa 2.4.1980
  4. ^ a b «Nordlands fylkes kulturpris 1979»; Helgeland Arbeiderblad, 12.5.1979
  5. ^ a b «Namdaling studerer samiske ting med kultur-penger». Trønder-Avisa; 24.9.1969
  6. ^ a b Anna Jacobsen. «Lars Dunfjeld til minne»; Helgeland Arbeiderblad, 14.4.1980
  7. ^ Anna Jacobsen. «Historien om sydsamenes egen skole»; Helgeland Arbeiderblad, 13.4.1977
  8. ^ «Sørsamenes talskvinne»; Helgeland Aerbeiderblad, 23.5.1987. Intervju med Anna Jacobsen.
  9. ^ Ola Hjulstad. «Mektig utstilling av sør-samisk håndverk». Trønder-Avisa; 28.9.1981
  10. ^ Lars Dunfjeld (1916-1980) Utstilling 17.06.16 - 28.08.16 Arkivert 16. oktober 2018 hos Wayback Machine.; saemiensijte.no