Landhevning

I dagens verden har Landhevning blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av mennesker. Fra profesjonelle til amatører, Landhevning vekker nysgjerrighet og debatt på ulike områder. Med en rik og variert historie har Landhevning betydelig påvirket samfunnet og måten vi tilnærmer oss ulike aspekter av livet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver og aspekter knyttet til Landhevning, med sikte på å gi en helhetlig og berikende visjon om dette temaet.

Dette skiltet i Åbo viser havnivået i år 2 000 BCE.
Store deler av Finland er tidligere havbunn og skjærgård. Illustrasjonen viser havnivået straks etter siste istid. Isbreen over Norden var tykkest i Bottenvika, og landhevningen er derfor også størst der.

Landhevning er en heving av jordskorpen i forhold til havnivået. Dette kan komma av ulike grunner.

  • Postglasial landhevning: I områder som var dekket av innlandsis i istiden, blant annet Norden og Canada, får man postglasial landhevning.
  • Tektonisk landhevning: I andre områder, der jordskorpeplatene møtes, får man tektonisk landhevning. Bevegelsene til jordskorpen kalles isostasi.
  • Eustasi: Nivået til havoverflaten relativt til jordoverflaten blir også påvirket av endringer i det totale volumet av vann i verdenshavene, og hvor mye vann som holdes borte fra verdenshavene fordi det er bundet i isbreer. Dette kalles eustasi. I Norden er forholdet mellom postglasial landhevning og eustasi en viktig problemstilling.

Se også