Lamotrigin
I dagens verden har Lamotrigin blitt et tema med stor interesse og relevans på ulike områder. Den økende betydningen av Lamotrigin har utløst en debatt i samfunnet, og skapt økende interesse for å forstå implikasjonene. Fra ulike perspektiver har Lamotrigin blitt et objekt for studier og forskning, og har gitt opphav til en rekke analyser og refleksjoner som søker å forstå dens virkning og omfang. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Lamotrigin, undersøke dens innflytelse i ulike kontekster og dens rolle i dagens samfunn.
 | |||
| Systematisk (IUPAC)-navn | |||
| 3,5-diamino-6-(2,3- diklorfenyl)-as-triazin | |||
| Identifikatorer | |||
| CAS-nummer | |||
|---|---|---|---|
| ATC-nummer | |||
| PubChem | |||
| DrugBank | |||
| ChemSpider | |||
| Kjemiske data | |||
| Formel | C₉H₇Cl₂N₅ | ||
| Molmasse | 255,007851 g/mol | ||
| SMILES | C1=CC(=C(C(=C1)Cl)Cl)C2=C(N=C(N=N2)N)N | ||
| Farmakokinetiske data | |||
| Metabolisme | Lever | ||
| Halveringstid | 24-34 timer | ||
| Utskilling | Urin | ||
| Terapeutiske data | |||
| Lovlig status | C-Preparat; reseptpliktig legemiddel (NO) | ||
| Klassifisering | Antiepileptikum | ||
| Virkningsmekanisme | Ukjent | ||
Lamotrigin er et av de mest brukte antiepileptika. Hos barn brukes det bare som tilleggsmedikasjon ved epilepsi. De senere årene har lamotrigin i stadig økende grad blitt bruk ved bipolar lidelse, særlig for å forebygge depressive episoder. Det brukes også i behandlingen av kortvarige unilaterale hodepinesyndromer (SUNCT/SUNA). Lamotrigin markedsføres som Lamictal i Norge.
Virkningsmekanismen er ukjent, men trolig er hemming av utskillelsen av glutamat i hjernen vesentlig.
Ved oppstart skal langsom opptrapping gjennomføres, blant annet for å unngå hudreaksjoner.
Bivirkninger
Kvalme, oppkast, dobbeltsyn og diare. Hudsymptomer. Bivirkningene er trolig forskjellige avhengig av om pasienten behandles for epilepsi eller bipolar lidelse.
Mest begrensende for behandlingen er hypersensitivitetssyndom. Behandlingen skal seponeres ved tegn på hudutslett, feber eller lymfeknutesvulst. Insidens av alvorlig hudreaksjon: Voksne: 1/1000, barn: 1/300-1/100.
Eksterne lenker
 | Helsemessige forbehold: Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. |