Lakhmider

I denne artikkelen vil vi grundig utforske alt relatert til Lakhmider. Fra opprinnelsen og utviklingen til dens relevans i dag, gjennom dens anvendelser på forskjellige områder og dens innvirkning på samfunnet. Gjennom en detaljert analyse vil vi ta en grundig titt på Lakhmider, bryte ned hovedtrekkene og fremheve viktigheten i den nåværende konteksten. I tillegg vil vi fremheve de ulike perspektivene og meningene som finnes rundt Lakhmider, samt mulige fremtidige implikasjoner som de kan ha i ulike aspekter av dagliglivet. Med denne artikkelen tar vi sikte på å tilby en komplett og berikende oversikt over Lakhmider, for å gi våre lesere en bredere og mer solid forståelse av dette emnet.

Omtrentlig utstrekning av lakhmidenes rike.

Lakhmider (arabisk: اللخميون) var et arabisk folk opprinnelig fra den sørlige delen av Den arabiske halvøy og opprettet et småkongedømme i sørlige Irak rundt 300 og som varte til 602 da det ble annekter av det persiske sasanideriket. Kongeriket var konsentrert rundt hovedstaden Al-Hira som ble opprettet i 266. Poeter beskrev den som et jordisk paradis, og henviste til byens behagelige klima og skjønnhet.[1] Det arabiske alfabet hadde delvis sitt opphav i Al-Hira.[2][3] Dette kongeriket fungerte som en buffersone mellom Arabia og Perserriket, og forhindret at arabiske beduinstammer herjet på persiske områder.

Lakhmidenes kongerike ble grunnlagt av lakhumstammen som utvandret fra Jemen på 100-tallet og ble styrt av Banu Lakhm, derav rikets navn. Grunnleggeren av kongedynastiet var 'Amr. Han hadde en sønn ved navn Imru' al-Qais (ikke til å forveksles med poeten Imru' al-Qais som levde på 500-tallet) som det hevdes konverterte til kristendommen.

Ruinene i al-Hirah er i dag lokalisert 3 km sør for byen Kufa ved vestbredden av elven Eufrat. Deres etterkommere er i dag mandharisere som spredt i muslimske land som Oman, Irak og De forente arabiske emirater; na'amanisere, en annen arabisk stamme i Oman, og flere andre arabiske stammer og familier. Alle disse nevnte stammene tilhører enten islamske retningene ibadi eller sunni. En del etterkommere er også de mektige drusiske kongefamilien til Talal Arslan, leder av et politisk pari i Libanon.[4]

Referanser

  1. ^ Poeter født i byen er blant annet al-Nabighah al-Thubyani, Laqete ibn Ya'amur al-Ayadi, 'Alqama ibn 'Abada og Uday ibn Zaid al-Abbadi.
  2. ^ Bloom, Jonathan M.; Blair, Sheila S. (2009): The Grove Encyclopedia of Islamic Art and Architecture, Oxford University Press, s. 341
  3. ^ Versteegh, Kees (2014): The Arabic Language, Edinburgh University Press, s. 39
  4. ^ Libanesiske demokratiske parti (Hizb al-democraty al-lubnany), stiftet av Talal Arslan i 2001.

Litteratur

  • Bosworth, Clifford Edmund, red. (1999): The History of Al-Ṭabarī, V: The Sāsānids, the Byzantines, the Lakhmids, and Yemen. State University of New York Press. ISBN 978-0-7914-4355-2, s. 370–371.
  • Martindale, John R.; Jones, A.H.M.; Morris, John (1992): The Prosopography of the Later Roman Empire: III: AD 527–641, Cambridge University Press, ISBN 0-521-20160-8, s. 258.

Eksterne lenker