Ladegården (Bergen)
I feltet Ladegården (Bergen) er det en økende interesse for å forstå dens innvirkning på ulike sider av samfunnet. Fra dens innflytelse på økonomien til dens effekter på helse og velvære, spiller Ladegården (Bergen) en avgjørende rolle i vårt daglige liv. Med utviklingen av teknologi og globalisering blir viktigheten av å forstå og analysere Ladegården (Bergen) stadig mer relevant. I denne artikkelen vil vi utforske forskjellige perspektiver og tilnærminger til Ladegården (Bergen), og dekke alt fra opprinnelsen til dens fremtidige implikasjoner. I tillegg vil vi undersøke nyere forskning og meninger fra eksperter på området, med sikte på å belyse dette mangfoldige og komplekse temaet.
Ladegården er et strøk i Bergen i bydelen Bergenhus. Ladegården grenser i nord til strøket Sandviken, i øst til Skredderdalen og Breistølen (Ladegårdens støl), i sør mot Eidemarken ved Breistølsveien og Krohnengen, mot Stølen langs Ladegårdsgaten til Hans Hauges gate, og i vest mot Skuteviken langs Nye Sandviksveien og forbi Rothaugen tilbake Sandvikens grense.
Ladegården var i middelalderen en del av Bergens takmark, dvs. byens utmark. Gården var klostergods for dominikanerne på Holmen, men kan opprinnelig ha vært en egen gård, kanskje den storgården som i sin tid ga byen navn – Bjørgvin. Tunet på Ladegården lå der Rotthaugskomplekset ligger i dag. Ladegården ble regulert og utbygd som boligstrøk med hovedsakelig småleiligheter fra 1870-årene og frem mot århundreskiftet.
Sandvikskirken, Rothaugen skole, Ladegården sykehjem og Meyermarken ligger innenfor strøkets grenser. Mathismarkens Bataljon er strøkets lokale buekorps. Ved sjøen ligger det verneverdige gamle sjøboder. Bebyggelsen strekker seg svært langt oppover i fjellsiden, og krysser Fjellveien oppe ved lysthuset Mon Plaisir. Strøket omfattes av grunnkretsene Mulen, Breistølen, Absalon Beyers gate, Mathismarken, Sandvikskirken, Rothaugen, Ladegården og Baglergaten med til sammen 3 736 innbyggere 1. januar 2014 og et areal på 0,29 km².
