LIBOR

I denne artikkelen skal vi se nærmere på virkningen LIBOR har hatt på samfunnet vårt. Fra fremveksten til i dag har LIBOR spilt en avgjørende rolle på ulike områder av vårt daglige liv. Gjennom årene har LIBOR spilt en grunnleggende rolle i måten vi kommuniserer, arbeider og samhandler med miljøet vårt. Denne artikkelen søker å gi et dypt og innsiktsfullt syn på betydningen av LIBOR, så vel som dens innflytelse på samtidsverdenen. Gjennom en uttømmende analyse vil vi utforske de mange fasettene til LIBOR og dens innvirkning på ulike samfunnssfærer, og gi leseren et bredt og berikende perspektiv på dette emnet.

LIBOR har navnet fra City of London, en av verdens ledende finanssentra

London Interbank Offered Rate (LIBOR) er en daglig referanserente basert på de rentesatser for usikrede lån som banker tilbyr til andre banker innen Londons pengemarked (eller interbank-marked). Renten fastsettes av British Bankers' Association på bakgrunn av kvoteringer fra de mest aktive bankene i pengemarkedet. Etter at de laveste og høyeste kvoteringene strykes, beregnes renten som et gjennomsnitt av de gjenstående kvoteringene. LIBOR oppgis som en serie renter på utlån med varierende løpetid fra en dag til ett år.

LIBOR har en betydelig anvendelse også utenfor interbankmarkedet. Renten på obligasjoner med flytende rente avledes eksempelvis ofte gjennom et påslag på LIBOR-renten (margin). LIBOR-rentene er også sentrale innen verdsettelse av ulike derivater, swapper og andre finansielle instrumenter.

Alle større finansielle markeder har en tilsvarende rentesats, den rente som gjør seg sterkest gjeldende i euroområdet forøvrig kalles Euribor-renten. I Norge kvoteres NIBOR på samme måte av de største aktørene i kronemarkedet.

Eksterne lenker