I dag har Léopold Gourmel blitt et tema av allmenn interesse som dekker et bredt spekter av aspekter og dets implikasjoner har oppnådd en betydelig innvirkning på samfunnet. Fra sin innflytelse på populærkulturen til dens relevans innen vitenskap og teknologi, har Léopold Gourmel skapt konstant debatt og har vekket interessen til mennesker i alle aldre og bakgrunner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike fasetter av Léopold Gourmel og analysere dens betydning i ulike sammenhenger, og gi en omfattende oversikt som lar leserne forstå dens relevans og mulige konsekvenser i dagens verden.
Léopold Gourmel er et konjakkhus. De har ikke egne vinmarker men kjøper inn fra andre vinbønder, primært fra én gård i Hiersac, like i nærheten. Gourmel har sikret seg en opsjon på å kjøpe denne gården dersom den kommer for salg. Gourmel legger vekt på at de vinbøndene de kjøper eau-de-vie fra skal drive økologisk; bl.a. tilstrebes det bruk av kun naturgjødsel.
Gourmel er et meget anerkjent konjakkhus, med fokus på høy kvalitet og ikke bruk av tilsetningsstoffer. De bruker ikke eiketønner av Troncais- eller Limoisin-eik, men henter trevirke fra Loire-skogen, som tilsvarer Troncais. Trestrukturen er tett, noe som gir lang modningstid. De brenner ikke innsiden av tønnene («toasting»), som mange andre produsenter gjør.
De har også valgt å ikke blande årganger og konjakkområder, men foretrekker å rendyrke de ulike områdenes og vinmarkenes særegenheter. Uttynning av konjakk under produksjonen, for å oppnå riktig alkoholprosen, er vanlig. Dette gjøres ofte med destillert vann, men Gourmel er av dem som tynner ut med en blanding av konjakk og vann, som holder 18 % alkohol. Denne blandingen (kalt «marriage»), foregår over lang tid, slik at blandingen får tid til å modnes sammen.
De legger stor vekt på at den vinen som destilleres til konjakk skal være smaksrik og aromatisk, dette bidrar til at konjakken også blir kraftig, selv om Gourmels konjakker ser lyse ut på grunn av deres produksjonsmetoder. Denne vektleggingen av smaksrike viner som grunnlag for destillasjon er ganske uvanlig i konjakk, noe som bidrar til at Gourmel er en ganske omdiskutert produsent. Deres navngiving av konjakkene, som bryter med den tradisjonelle aldersbaserte merkingen bidrar også til dette.
De bruker primært druetypen Ugni Blanc, men blander også i små deler Colombard og Folle Blanche.
Kjellermester er Simon Jerry.
Huset ble stiftet i 1979 av Pierre Voisin og Olivier Blanc, og er oppkalt etter Voisins bestefar, Léopold Gourmel. De hadde drevet med konjakk i mange år før dette, men da mer på hobbybasis. Pierre Voisin hadde produsert konjakk siden slutten av 1950-tallet, senere sammen datteren Caroline, og Olivier Blanc hadde samlet mye konjakk på fat innen de etablerte selskapet sammen.
På slutten av 1980-tallet fikk forretningen økonomiske problenmer. Da Voisin i 1990 ønsket å selge familiens aksjer i selskapet kjøpte Oliver Blanc opp aksjene[1] fram til 1993, og overtok selskapet. Pierre jobbet likevel i Oliviers selskap fram til sin død, og bidro til å utvikle selskapet og produktene.
Oliver Blanc eier og driver fortsatt dette konjakkhuset.
I stedet for å merke sine konjakker med VS, VSOP, XO o.l. har Gourmel valgt en annen navnestandard. Yngre konjakk har andre smaks- og luktekjennetegn enn en som har ligget lenger på fat. Yngre konjakker kjennetegnes gjerne ved fruktighet, senere kommer innslagene av blomster (florale innslag) mens de eldre konjakkene endrer karakter, og får innslag av krydder, eik m.m. Gourmel har valgt å navngi sine konjakker etter de karakteristikkene de har;
I tillegg har de en julekonjakk;
Jon Bertelsen produserer sine konjakker i samarbeid med Gourmel, og på Gourmels vingård. Jon Arne Bertelsen og Oliver Blanc har mye felles meninger om konjakk, og da Bertelsen dro til denne regionen for å etablere sitt eget konjakkmerke var det Blanc han kom til å starte samarbeidet sitt med.
Et av deres nyeste eksprerimenter er å lagre konjakk på fat nede ved fjæra, for å se hvordan et slikt klima påvirker konjakkens utvikling, smak og lukt.[2] Tønnene skal plasseres i et bygg i fjæra ved Senja, der Bertelsen kommer fra.
Oliver Blanc lanserte i 1993 en konjakk til ære for sin svigerfar og samarbeidspartner. Denne konjakken het Cognac Voisin. Denne var i to kvaliteter; Voisin VSOP (6 års fatlagring) og Voisin Premiéres Saveurs (4 års fatlagring). Disse er imidlertid ikke i salg lenger.[1]