I dagens verden har Kyivreservoaret blitt stadig viktigere. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Kyivreservoaret vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser. Dens innvirkning dekker flere aspekter, fra samfunn, politikk, økonomi, kultur, teknologi og mer. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Kyivreservoaret og dens innflytelse på forskjellige områder. Gjennom dyp og detaljert analyse vil vi forsøke å bedre forstå rollen Kyivreservoaret spiller i våre daglige liv og verden for øvrig.
Kyivreservoaret | |||
---|---|---|---|
Kyivsjøen i mars 2012 | |||
Land | Ukraina Belarus | ||
Areal | 922 km²[1] | ||
Høyde | 99 moh. | ||
Lengde | 110 km[1] | ||
Bredde | 12 km | ||
Dybde | 8 m (maks) | ||
Volum | 3,7 km³ [1] | ||
Tilløp | Dnipro | ||
Utløp | Dnipro | ||
![]() Kyivreservoaret 50°54′23″N 30°29′58″Ø | |||
Kyivreservoaret (ukrainsk: Київське водосховище – Kyyivs’ke vodoskhovysjtsje), lokalt kalt Kyivsjøen, er en stor kunstig innsjø i elva Dnipro i Ukraina. Den har navn etter byen Kyiv, og dekker totalt 922 kvadratkilometer av Kyiv oblast. Reservoaret ble dannet i 1960–1966 da demningen til Kyiv vannkraftverk ble bygget ved Vysjhorod.
Reservoaret er 110 km langt, 12 km bredt og er 4 til 8 meter dypt. Vannvolumet er 3,7 km³ og av dette er 1,2 km³ nyttbart. Reservoaret danner sammen med Kakhovkareservoaret, Dniproreservoaret, Kamjanskereservoaret, Krementsjukreservoaret og Kanivreservoaret en sammenhengende vannvei langs Dnipro.