Kyborg

I dag ønsker vi å ta opp et høyaktuelt tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Kyborg har skapt mye debatt og har vekket interesse fra eksperter på området, så vel som vanlige mennesker som ønsker å forstå mer om dette temaet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Kyborg, og adressere dens betydning, innvirkning og mulige implikasjoner. Det er viktig å forstå dette aspektet grundig for å kunne analysere det fra ulike perspektiver og danne seg en informert mening om det. Bli med oss ​​på denne turen og oppdag mer om Kyborg!

En kyborg (kybernetisk organisme, av gresk kybernetes = styrmann[1]) er en krysning mellom et levende vesen og en maskin. Ordet kan vise til personer med pacemaker eller implantert høreapparat.[2]

Begrepet er kjent fra science fiction, der teknologi implanteres i mennesker, eller i cyberspace hvor mennesket er integrert i maskinen (avatar).

Bodyhacking med databrikker innsatt i kroppen er et skritt på veien mot å gjøre mennesker til kyborger.[3]

Begrepet ble popularisert gjennom Terminator-filmene.

Donna Haraway brukte i sitt essay A Manifesto for Cyborgs fra 1985 «kyborg» som metafor i sitt prosjekt for en sammensmeltning av marxisme og feminisme.[4]

Referanser

  1. ^ «Kyborg» innlånt fra gresk, Bokmålsordboka
  2. ^ «kyborg» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 14. juli 2022 fra
  3. ^ Kristian Elster: «Får satt inn databrikke i hånden; tror vi alle skal bli kyborger», NRK 16. mars 2019
  4. ^ «Fra Gutenberg til Gates»: Om Donna Haraways kyborg-manifest

Kilder

  • Haraway, Donna (1991) «A Cyborg Manifesto: Science, Technology, and Socialist Feminism in the Late Twenthieth Century» i Simians, Cyborgs, and Women. The Reinvention of Nature, London: Free Association Books
  • kyborg, Store norske leksikon. (28.02.2013)