Kvinnemuseet
I denne artikkelen ønsker vi å fokusere på Kvinnemuseet, et tema som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker i nyere tid. Ettersom verden skrider frem, har Kvinnemuseet blitt et interessepunkt for både forskere, fagfolk og entusiaster. Gjennom denne artikkelen vil vi søke å utforske ulike fasetter av Kvinnemuseet og dens innvirkning på samfunn, økonomi, kultur og mer. Ulike perspektiver og meninger vil bli adressert for å gi en fullstendig oversikt over Kvinnemuseet og fordype seg i dens relevans i dag. Med et kritisk og analytisk blikk håper vi å gi våre lesere en mer fullstendig forståelse av Kvinnemuseet og dens betydning i den moderne verden.
| Kvinnemuseet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Sted | Kongsvinger | ||
| Type | Kvinnemuseum | ||
| Åpnet | 31. mai 1995 | ||
 Kvinnemuseet 60°11′53″N 12°00′17″Ø | |||
| Nettsted | http://www.kvinnemuseet.no/ | ||
Kvinnemuseet er et museum i Kongsvinger om kvinners rolle i samfunnet opp gjennom historien. Kvinnemuseet holder til i en villa i sveitserstil fra 1857 som bærer navnet Rolighed og som ligger i den gamle bydelen Øvrebyen, rett under Kongsvinger festning. Huset har hatt flere liv, men var blant annet barndomshjemmet til forfatter og bohem Dagny Juel. En av de faste utstillingene handler om nettopp Dagny Juel og hennes dramatiske livsløp. Museets museumsleder per 2023 var Mona Kristine Holm.[1]
Historikk
Kvinnemuseet har sitt opphav i Kongsvinger Museum, som i 1989 kjøpte opp Rolighed for å unngå at det ble revet. Museet bestemte seg for å bruke bygget til utstillinger om kvinner og etter en omfattende renovering av bygningen ble museet åpnet av dronning Sonja i 1995. Kvinnemuseet har siden da hatt som mål å dokumentere og synliggjøre kvinners liv og virke i norsk kulturhistorie fram til i dag. I 1997 fikk Kvinnemuseet nasjonal status og ble et av femten nasjonale museer som fikk det samlede offentlige driftstilskuddet fra staten. I forbindelse med denne omstruktureringen gikk Kvinnemuseet i 2004 over til å bli hovedansvarlig museum i et nasjonalt nettverk for kvinnehistorie. En av hovedmålsettingene til Kvinnemuseet er å jobbe for at kvinnehistorien får like stor plass i dokumentasjonen og formidlingen i museene som mannshistorien.
Museumsreformen innebar også at Eidskog museum, Odalstunet, Kongsvinger museum og Kvinnemuseet inngår i samme avdeling, ved navn Kvinnemuseet – Museene i Glåmdal. Senere endret det navn til Anno Kongsvingerregionen (2017).[trenger referanse] Avdelingens direktør har siden 2016 vært Mona Pedersen.[2][3] Fra 1. januar 2010 ble denne avdelingen en del av Hedmark fylkesmuseum, som i 2014 endret navn til Anno museum.[trenger referanse]
Andre avdelinger
- Kongsvinger museum
- Eidskog Museum
- Odalstunet
-
Inngang fra gate -
Prospekt fra hagen 2019 -
-
Dagny Juel -
Nyfeministene kommer -
Sommerutstillingen 2019 (K. E. Halkjelsvik)
.jpg)
Referanser
- ^ «Hvem er vi? - Kvinnemuseet». kvinnemuseet.no (på norsk). Besøkt 6. desember 2023.
- ^ Løken, Trine (30. november 2015). «Ny sjef for Anno». Østlendingen (på norsk). Besøkt 6. desember 2023.
- ^ «Ansatte - Kongsvinger museum». kongsvingermuseum.no (på norsk). Besøkt 19. februar 2025. « Mona Pedersen | avdelingsdirektør, Anno museum avdeling Kongsvingerregionen »
Eksterne lenker
- Offisielt nettsted
- (en) Kvinnemuseet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Anno museums hjemmesider
