Kveldpåfugløye
I dagens verden har Kveldpåfugløye blitt et relevant tema som påvirker ulike aspekter av hverdagen vår. Dens innflytelse er tydelig på områder som økonomi, politikk, samfunn og kultur. Fra Kveldpåfugløye har det skapt en intens debatt som søker å forstå dens implikasjoner og konsekvenser i dybden. Ettersom Kveldpåfugløye fortsetter å få relevans, er det avgjørende å analysere dens ulike fasetter og forstå hvordan de påvirker vår virkelighet. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene ved Kveldpåfugløye og dens innvirkning på hverdagskontekstene våre.
| Kveldpåfugløye | |||
|---|---|---|---|
 kveldpåfugløye
| |||
| Nomenklatur | |||
| Smerinthus ocellata Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| kveldpåfugløye, aftenpåfugløye | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Sommerfugler | ||
| Familie | Svermere | ||
| Slekt | Smerinthus | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | parker og hager | ||
| Utbredelse: | tempererte Europa og Sibir, i Norge på Sørlandet og Østlandet | ||
Kveldpåfugløye (Smerinthus ocellata) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Den er lett å kjenne på at den har store øyeflekker på bakvingene. I Norge flyr den i mai – juni på Sørlandet og Østlandet.
Utseende
En stor (vingespenn 75 – 95 mm) sommerfugl, kroppen er forholdsvis kort og vingene brede til svermer å være. Hodet er ganske lite med reduserte munndeler, antennene smalt fjærformede. Forvingene er noe flikete. Brystet er svart i midten, grått på sidene, bakkroppen grå. Forvingene er brunlige med et svakt, rosa skjær, med flere smale, lyse og mørke tverrbånd. Bakvingene er for det meste rosa, nær bakkanten med en stor, rund, svart øyeflekk med en blå ring inne i. Larven er grønn.
-
Smerinthus ocellata ♀ -
Smerinthus ocellata ♀ △ -
Smerinthus ocellata ♂ -
Smerinthus ocellata ♂ △ -
Larven
Levevis
Larvene lever vanligvis på selje (Salix caprea), sjeldnere på apal eller andre løvtrær. De er bare aktive om natten og gjemmer seg om dagen. Kveldpåfugløyet flyr i løv- og blandingsskog i mai – juni. Som andre Smerinthinae tar den ikke næring til seg som voksen, men overlever på næring den har lagret fra larvetiden.
Utbredelse
Kveldpåfugløyet finnes over det meste av Europa østover til Sibir. I Norge forekommer den på Østlandet og Sørlandet, nord til Hamar og vest til Farsund. Den kan noen steder være forholdsvis vanlig. I Amerika blir den erstattet av den ganske like arten Smerinthus jamaicensis.
Kilder
- Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider. ISBN 82-995095-1-3
- Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
Eksterne lenker
- (en) kveldpåfugløye i Encyclopedia of Life
- (en) kveldpåfugløye i Global Biodiversity Information Facility
- (en) kveldpåfugløye hos Fauna Europaea
- (en) Kategori:Smerinthus ocellatus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Smerinthus ocellatus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Smerinthus ocellatus – detaljert informasjon på Wikispecies
