Kvantefeltteori
I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Kvantefeltteori, et emne som har fanget oppmerksomheten og nysgjerrigheten til mange mennesker rundt om i verden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, har Kvantefeltteori vært gjenstand for studier og debatt i ulike disipliner. Gjennom årene har Kvantefeltteori utviklet seg og øvd innflytelse på ulike samfunnssfærer, og blitt et fenomen av stor interesse for akademikere, fagfolk og til og med allmennheten. I denne artikkelen vil vi analysere de ulike perspektivene og tilnærmingene til Kvantefeltteori grundig, med sikte på å tilby en omfattende og berikende visjon om dette fascinerende temaet.
Kvantefeltteori (engelsk QFT, Quantum field theory) er en fysisk teori som anvender kvantemekanikk på felter. Kvantefeltteori er basisen for store deler av moderne teoretisk fysikk, spesielt innen partikkelfysikk. Den ble utviklet blant annet av Paul Dirac, Vladimir Fock, Wolfgang Pauli, Sin-Itiro Tomonaga, Julian Schwinger, Richard Feynman og Freeman Dyson.
Kvantfeltteorien kombinerer den spesielle relativitetsteorien med kvantemekanikken, ved å tillate skapning og tilintetgjøring av partikler, dvs. overganger mellom materie (med masse) og energi. Partiklene beskrives som ladning av felter, og krefter mellom partikler beskrives som utveksling av virtuelle partikler (virtuelle vekselvirkningsbosoner). Dette visualiseres ofte med Feynman-diagram, en beskrivningsmåte som ble oppfunnet av Richard Feynman.
Partikkelfysikkens standardmodell er en spesiell type kvantefeltteori – en såkalt gaugeteori – som beskriver den fundamentale strukturen hos materien og dens vekselvirkninger. Anvendelse av kvantefeltteori på elektromagnetiske felt leder til kvanteelektrodynamikk (QED, quantum electrodynamics) som også anvendes innen atomfysikk. Moderne kondenserte fasers fysikk bruker kvantefeltteori for å beskrive egenskaper, for eksempel for superledere. Innenfor kosmologi brukes kvantefeltteori for å beskrive engenskapene til det tidlige universet, for eksempel inflasjonsfasen.
Se også
Litteratur
- Luis Alvarez-Gaume och Miguel A. Vazquez-Mozo, Introductory Lectures on Quantum Field Theory.
- Michael E. Peskin och Daniel V. Schroeder, An Introduction to Quantum Field Theory (Westview Press, 1995) ISBN 0-201-50397-2
- Lewis H. Ryder, Quantum Field Theory (Cambridge University Press, 1985), ISBN 0-521-33859-X
- Steven Weinberg, The Quantum Theory of Fields (Cambridge University Press, 1995-2000). Tre volymer: Vol. 1: Foundations (1995). Vol. 2: Modern Applications (1996). Vol. 3: Supersymmetry (2000).
- Anthony Zee, Quantum Field Theory in a Nutshell (Princeton University Press, 2003) ISBN 0-691-01019-6
Fagområder innen fysikk | ||
|---|---|---|
 | ||